Gamlemor får ikke dusje!

Eldreomsorg har vært i fokus gjennom mange år før valgkampene. Der er det stemmer å hente, for hvem har ikke en mor eller far, en bestemor eller bestefar som er blitt dårlig til beins og trenger en plass på gamlehjemmet? Man har ikke tid å avse til å se om disse selv, så det gjelder å kritisere andre for å rettferdiggjøre seg selv. En ser jo de hyggelige pleierne som beinflyr mellom de gamle og syke og hjelper der det trengs, så de kan man ikke ta. Man både ser og hører jo at den gamle kroppen man har fått plassert ut av heimen skryter av disse, da er det best å ta de som styrer det hele heller. Da blir det mer distanse mellom de man kritiserer negativt og seg selv. En plass må man jo plassere den dårlige samvittigheten man sitter med selv for unnlate å gi litt av sin tid til de gamle foreldrene eller besteforeldrene som sitter alene dag etter dag, uke etter uke.
Hvordan var det med personlig hygiene og renhold da gamla var ung og senere i voksenlivet?

De fleste av oss som begynner å få noen tiår på baken, husker kanskje egen barndom hvor det var vanlig med helgabad? Mot helg var det å tappe badestampen, og etterhvert ble det innlagt dusj i baderommene. Det var vanlig å ta hel kroppsvask bare en gang pr uke. Resten av uka klutvasket man seg, som det het. De vitale kroppsdelene ble vasket hver dag, det blir vel de gamle i dag også, slik jeg har forstått av nære forbindelser som jobber innen helse og omsorgsyrket.
Flere jeg har snakket med innen omsorgsyrket i alders og sykehjem forteller om gamle mennesker de nærmest må tvinge i dusjen. De er ikke vant til å dusje så ofte som aldershjemmene har som standard, en gang i uka. Mange av de gamle vil ikke dusje så ofte.

Hvem er misfornøyd i eldreomsorgen, med de ytelser eldre får på gamlehjemmene? Er det de gamle eller er det arvingene, som vil at de gamle skal leve og praktisere den standard de selv er vant til?
Vi midt i livet i dag, vi er vant til å kunne reise til syden, og over store avstander. Vi er vant til å spise på restauranter. Vi er vant til å sette oss i bilen og suse avgårde på butikken når vi har lyst og det passer oss. Slik har de fleste gamle i dag, ikke hatt det. Således føler ikke de samme "behovene" som yngre generasjoner gjør. De gamle i dag har aldri vært vant til å spise entrecôte på en tirsdag og rødvin til maten på en torsdag. De har aldri vært vant til å drikke cola som tørstedrikk og pizza til lunsj og kvelds.

Vel har de gamle og syke godt av en luftetur på godværsdager om de ikke kommer seg ut selv, men det går vel fint an å organisere familien litt så den gamle får besøk av en av sine kjære familiemedlemmer som kan bistå litt også, selv om gamlingen er kommet på gamlehjemmet? Hvem tror du gamlingen helst vil være med på tur ut i sola, eller ha en koselig prat med? Pleierne eller deg?

                      God sommer!

EU- Fandens verk på jorda!

Viser til Dagens Næringslivs bilag, D2 fra fredag 29/5.
Det er en reportasje fra Darljeeling i India, hvor tefarmer dyrker og produserer den eksklusive tesorten Darjeeling First Flush, hvor det av buskene er bare de nyeste skuddene som plukkes og lages te av.
Den canadiske forretningsmannen Gordon Fox eier Camellia House i Kolkata. Han er også buddhist, og eier mange teplantasjer i India og Afrika. Han har en omsetning på 80 mill. kg. te i året iflg. reportasjen. Han sier at auksjonene i Kolkata er den viktigste salgskanalen deres. Der blir prisene bestemt. Tyskerne er deres største kunder og kjøper det meste av produksjonen som går til Europa. Tyskerne vet nøyaktig hva det koster å lage hvert kilo og betaler deretter sier Jeevan Chandra Pande på Darjeelings største og mest berømte plantasje, Margaret's Hope.
På teauksjonene byr gjerne oppkjøpere opp mot 5000 kroner pr.kg. for den fineste teen. I Norge koster Darjeeling first flush 2000-4000 kr pr.kg. Men Pande og arbeiderne blir ikke rikere av den grunn, de får kun en diplom som berømmer de for kvaliteten. Han ønsker at de kunne få en større andel av totalprisen teen får på det åpne markedet, da kunne han gitt sine arbeidere mer å rutte med, pusset opp lokalene så arbeiderne får det bedre. Han synes det er sårt og sier de har lite å stille opp med mot europeiske storkjøpere.
Medlemskap i EU stinker når man leser slikt. På den ene side gir EU land bistandsmidler for å holde glorien intakt, som velgjørende land overfor fattige i Asia. På samme side så sitter EU og pleier sine EØS avtaler -handelsavtaler mellom EU-land /EØS-avtalen, så de fattlige ikke greier å komme seg opp økonomisk, ved å kjøpe opp alt de har til lave priser, for så å sko seg selv på billig handel fra asiatiske land, i Europa. EU stinker!!
Har man den miste redelige samvittighet så sier man NEI TIL EU!

Per Arne Olsen snakker om bløff...

I siste utgave av Fremskritt på side 15 i partiavisen til Fremskrittspartiet har Per Arne Olsen funnet det festlig å skrive "Eventyret om bløffmakerne". Man må si det kom på særs passende tidspunkt disse dager hvor løgnene i eget parti avdekkes for hele den norske befolkning. Han skulle vel ha nok av stoff til å skrive en eventyrbok om bløff, bare fra eget parti.
FrP's lederskap har mistet all integritet. Ikke er de ærlige, ikke er de etiske og ikke er de pålitelige. Folk må kunne stole på lederes vurderinger. Når de blir avkledd slik med løgner, svik og bedrag gang på gang, hva står da igjen? Hvem husker Søviknessaken, hvor Siv Jensen satt og grein på TV av sine egne avslørte løgner? Nå har hun løyet igjen! Geir Mo hadde saken om Birkedal. Hvilken rådgiver er det, som får lederen til å lyve, for atter å avsløre Siv Jensen med løgn? Det er ikke mye anstendighet og moral å skilte med, ei heller sunn fornuft!
Det er blitt sagt om amerikanske presidenter at det er to typer av dem; de som vil gjøre noe, og de som vil være noe! I FrP er det dessverre overflod av sistnevnte karikaturer i dag. Personlig maktorientering gjelder fremfor sosial maktorientering. I det lange løp så undermineres en leders legitimitet ved personlig maktorientering som rår i FrP. Geir Mo trengte bare et par år på dette, fra han inntolk stillingen som generalsekretær i FrP.

Ansvar, anstendighet og moral!

Hva representerer FrP, når det gjelder ansvar, anstendighet og moral?
Denne gangen er det Trond Birkedal som har vært medlem av FrP's sentralstyre og landsstyre i partiet siden 2009, og som har vært partiets ordførerkandidat i Stavanger siden 2006, som er avslørt for offentligheten som sederlighetskriminell. Siv Jensen og Geir Mo (generalsekretær i FrP) har visst om saken i ett og et halvt år, uten å ha foretatt seg noe aktivt for å beskytte de yngre menn i partiorganisasjonen mot disse overgrepene de har blitt utsatt for, med snikfilming naken i Birkedals baderom. Iflg Aftenbladet har Birkedal også vært på internett og utgitt seg for å være kvinne for slik å skaffe seg nakenbilder av unger gutter.
Siv Jensen påberoper seg samtidig å vise ansvar! Ja hvilket ansvar viser en leder når denne tier ihjel overgrep mot unge gutter i ens egen organisasjon? Ikke nok med det! Dette er ikke bare et sexuelt motivert overgrep, men også et maktovergrep, da overgriper har en høytstående stilling i partiet og har bevisst benyttet sin overordnede posisjon til å skaffe seg tilgang til de yngre fornærmede, som er langt nede på FrP's organisasjonskart. Samtidig dyrker Siv Jensen, med flere sentrale politikere helt på topplan i partiet, frem denne mannen, tross sin ervervede viten fra unge gutter som har sagt fra!
Hadde Siv Jensen og Geir Mo vist minimum av ansvar så hadde de tatt grep for lenge siden og fått denne politikeren ekskludert i likhet med regelverket som gjelder alle medlemmer med verv i FrP. Nå har FrP ekskludert medlemmer over en lav sko i partiet de senere år, for sleivkommentarer som media har plukket opp. Er det denne prektige "bermen" på toppen som skal dømme og fortelle de lenger ned i organisasjonen at de ikke er representative for partiet? Er det denne "flotte bermen" som skal fortelle de lovlydige lenger ned i hiarkiet at de ikke strekker til? Dobbelmoralen lenge leve!
Per Sandberg (FrP) sa i fjor at den katolske kirken bør føle et moralsk ansvar for å varsle i overgrepssaker. Han synes ikke det samme gjelder FrP! Man kan i anstendighetens navn undre seg over hva som får Sandberg til å mene at slikt ansvar også ikke skal gjelde i FrP's egen organisasjon!

I FpU's manifest fra 2002-2004 vedtatt på landsmøtet i 2002 så har ungdomsorganisasjonen som Birkedal ledet disse punktene: Hele manifestet er å finne link til i denne linken
* FpU vil innføre nabovarsel i saker der gjengangere av sedelighetsforbrytere flytter til et nabolag.
* FpU ønsker å fjerne adgangen for volds og sedelighetsforbrytere til å få permisjon, det vil si "ferie" fra fengslet.
* FpU går inn for en lov som åpner for kjemisk kastrering av seksualforbrytere ved grove eller gjentatte overgrep.
Der viser ungdomsorganisasjonen disse holdningene til slike "grisete" saker som nå er avdekket, samtidig som moderpartiets øverste representater fortier, og skjuler at det har blitt uført slike sederlighetforbrytelser som nå er avdekket, blant en av de representanter de aktivt har jobbet for å skyve frem i politikken!
Det er på sin plass å stille flere store spørsmål rundt Siv Jensen, Geir Mo og andre representanter som har visst om dette, om hvilke roller de har hatt i dette. Er FrP's organisasjon så fattig på kvalifiserte kandidater at de må dyrke frem sederlighetsforbrytere og sette disse til å ta seg av de unge i partiet?  I såfall er det vel som å sette bukken til å passe havresekken!

Eller blir Birkedal nå ofret for å få blest om partiet, en bevisst oppkonstruert sak fra sentalstyrets side, som får enorm mediedekning, for så å avsløre at det hele er et spill for galleriet, for så å trekke frem martyrkortene til valgkampen? "Se hvordan media behandler oss.." -for så å hente inn sympatistemmer?

Når det gjelder FrP's sentralstyre så er det ingen ting som overrasker lenger, når det gjelder kampen om makt. FrP trenger dyktige politikere, ikke politikere som viser å tro de deltar i maskeradeball, for egen vinnings skyld! Må mange masker falle inntil kommende valg, så det blir gjort grundig rengjøring i sentralstyrets innerste kroker! FrP må bygges på nytt, på redelige grunn, av redelige politikere! Det ser også ut til å bli fremtvunget, nå som sentralstyret har startet valgkampen på sin kreative måte!

Frem for et fritt og ærlig politisk Norge! Der ansvar og redelighet får styre!

FrP rister fremdeles i grunnmurene

Nå er det Bergens Tidene som belyser velgerovergangene. Tre måneder etter at jeg skrev mitt forrige innlegg. "Valgforsker Hanne Marthe Narud ved Universitetet i Oslo påpeker at bakgrunnstallene viser at Høyre spiser av Frps velgere, og at det er en tendens over flere målinger som viser at den største utvekslingen av velgere går mellom Høyre og Frp. - Der Høyre går frem, går Frp tilbake, forklarer Narud."
I Bergen har det den senere tid vært store kamper internt i FrP hvor Siv Gørbitz har gått ut i avisen og påpekt mobbing og umoral i partiets organisasjon. Tilsvar fra organisasjonen var at Siv Gørbitz ble "aktivt utmeldt". Det flotte ord sentalstyret bruker når de kaster ut uønskede medlemmer som påpeker kritikkverdige forhold i organisasjonen. De oppfordrer til å ta saker internt, men der er det dessverre kameraderiet som rår, slik sett er kritikk internt meningsløst for de enkelte medlemmer.
Undertegnede ble å betrakte som aktivt utmeldt da jeg fikk beskjed fra den gang gruppeleder i Melhus kommune, Johan Lund Furunes, om å fjerne innlegg på min private Facebookside, som var stengt for offentligheten. Jeg nektet å la meg sensurere i ytringsfriheten og ga klar beskjed om at jeg heller meldte seg ut, enn å etterkomme slike pålegg. Brevet med beskjed fra en av organisasjonens rådgivere, Knut Gunnar Larsen kom kort tid etter, om at jeg var å betrakte som aktivt utmeldt, siden jeg satt i folkevalgt verv som studie og medlemsansvarlig i Melhus FrP. Når det er skrevet, skal det også skrives at Knut Gunnar Larsen ble kastet ut fra min kontaktliste på Facebook få måneder tidligere, som følge av at denne drev å sendte meldinger til flere folkevalgte medlemmer privat om at vi ikke måtte skrive ditt og datt. Han prøvde altså som organisasjonsrådgiver å få full kontroll på folkevalgte FrP medlemmers ytringer på Facebook.
Er dette en heldig holdning overfor det norske folk, den tid partiet fronter ytringsfriheten i Norge? En ting er å kritisere andre parti og andre menneskers religionsmessig tilhørighet for forsøk på å kneble ytringsfriheten her i landet, men hva gjør FrP selv aktivt med sine medlemmer?

Noen har tatt på for store sko i FrP, alt for store sko! Må julenissen i år bringer dem både sko i passelig størrelse og speil!

Ønsker alle lesere

En riktig god jul!

FrP's fundament

Det siste året har det vært mye bruduljer internt i FrP. De politiske toppene har påberopt seg retten til å styre alle folkevalgtes medlemmer ytringer på en slik måte at ytringsfriheten er kneblet til et nivå, partiet ikke bør være seg kjent med. De tar seg enda den frihet å søke seg inn i folkevalgte og medlemmers facebook-kontoer. Ikke av vennskaplige grunner, men for å overvåke ytringene! Finner de da noe å bruke mot deg som medlem, så griper de tak og sørger for at du som medlem blir ekskludert fra partiet. "Aktivt utmeldt" er den fine benevnelsen de bruker om dette. Kameraderiet fungerer godt i FrP! Hvor mange "Sherlock Holmes's" har de ansatt til å overvåke sine medlemmer på nett? (Datalagringsdirektivet, overvåking på nett... - jeg lar den stå ukommentert.) Men for noen er politikken bare lek! Det er mange gode lunsjbord og middager å få, på partiets bekostning. For ikke å nevne fyllafestene avslutningsvis, til rasistiske vitser om innvandrerer ytret av partitoppene i plenum til stor latter i forsamlingen! (Dobbelmoralen lenge leve!) Endel kursing som man har praktisk bruk for også utenfor politikken, får man med seg. Er du flink å prate og ellers skruppelløs iforhold til grunnleggende moral, da kan du gjøre stor suksess i FrP, og sikkert politikken forøvrig! Du trenger ikke ha så mye kunnskaper om samfunnet, bare du er villig til å lese partivedtektene og la deg programmere av organisasjonen og kammeraderiet.
Etter siste stortingsvalg har Arbeiderpartiet rast ned på meningsmålingene. Høyre har vokst kraftig. Men hva skjer med FrP? Partitoppene sender ut skriv og meldinger om fine stabile målinger for å holde motet oppe i medlemmene og partiets folkevalgte. Men er målingene så fine, når partiet ikke greier å hente inn en eneste en av de velgere som er rømt AP? Det skulle kanskje tyde på at FrP ikke har flere velgere å hente blant befolkningen? Hva skyldes det? Det bør vel de på toppen i partiet spørre seg? Om de finner og vil vedkjenne seg svaret på egen hånd, det tror jeg neppe!
FrP har den siste tid ekskludert mange medlemmer og der har de fått en sterk gruppe aktive "fiender". Det er ressurssterke analyserende mennesker som er ekskludert, mennesker som fremdeles tør å kalle en spade for spade, spesielt i innvandringspolitikken. Disse er også tøffe nok til å motsi partipampene internt i partiet, som har påberopt seg et monopol på ytringer i FrP. Noe som ikke taes nådig opp i partitoppene rundt om i fylkene.
Reklamens verdi kjenner ikke FrP, der de har unnlatt å segmentere velgermassen sin. Det er en stor strøm av "reklame" rundt dette "udyret" som FrP den senere tid har bedrevet av ekskluderinger. Noe som gir utslag på meningsmålingene, men det tror jeg neppe partipampene vil vedkjenne seg. Disse er ufeilbarlige! I disse dager skulle det vært en naturlig stor medlemsvekst i partiet, den tid AP har spillt falitt på det meste i norsk politikk siden siste stortingsvalg.
Mange av partiets medlemmer og folkevalgte skriver innlegg i media, både i frustrasjon og bevisst, være seg papiraviser eller nettaviser under pseudonym, i visshet om at de blir kastet ut av partiet om de ytrer misnøye internt.
FrP har i alle år klaget over at pressen er rød og jobber mot dem. Det er kanskje ikke så rart, når pressen stadig får inn innlegg fra FrPs medlemmer og folkevalgte som skriver mot eget partis politikk og kritiserer egne partifeller negativt? Pressestaben blir vel kjent med de ulike skribenters dobbelroller, og således vil de med rette kunne bygge under på at FrP er et "vingleparti".

Er den beste alltid den beste?

Hilde Hanekamhaug spør i sin blogg 5. august, 2010; Er det virkelig en slik kultur vi har her i Norge? En kultur hvor ens mål ikke er å være best, yte sitt ytterste, hevde seg blant konkurrentene og oppnå maksimalt gode resultat, men å være gjennomsnittlig? Hvordan skal det gå med mennesker som bare vil være middelmådige, spør hun videre...

Nå består vel samfunnet mest av middelmådige mennesker av alle slag, i alle settinger, ikke bare blant lærere. Middelmådige mennesker som samfunnet er avhengig av. De lever sine liv og har det bra, og yter så absolutt sin skjerv til samfunnet. Det er de som holder Norge i gang! Selve maskineriet i Norge. Har man levd noen år og gått litt på skole, så vet man at man ikke får bruk for riktig all skolelærdom i yrkeslivet, men det er likevel en del av almenutdanningen. Ofte holder det å ha kjennskap til ting, for så å kunne hente inn mer inngående informasjon ved behov -om behovet melder seg. I mange utdanninger så ligger et grunnleggende år, hvor en kan velge spesialfelt etterpå, et generelt skoleår. Mye av dette stoffet er faglig noe du har lite bruk for i senere yrkesvalg. Kan det være at mange elever er bevisst dette, etter rådgiving fra foreldre og andre rådgivere, som har virket i fagsektorer hvor de har vært nødt til å innfri resultater? En elev som satser på å undervise i realfag. Hvor viktig er litteraturhistorien i videre fag og formidlingsarbeid innen dennes fagfelt. Hvor viktig er det å kunne skrive engelsk grammatikk til en toppkarakter når man skal undervise i realfag? Kan det være at enkelte elever prioriterer sitt interessefelt og det fag de tenker å jobbe med i fremtiden, og fordyper seg mer i dette? Mange elever jobber ved siden av, de får også inn en bred kompetanse som er viktig å ha med seg i videre yrkesutøvelse med dette. Lærer man mennesker å kjenne, så tror jeg at man også vil kunne bli en bedre lærer. At du har en 6-er fra lærerhøyskolen, gir ikke noen automatikk i at du er en god lærer. Om denne alene er såkalt intelligent, så hjelper det samfunnet lite, om denne ikke kan formidle intelligensen så den blir brukt til noe.
Summen av karakterene ved avgang vil kanskje bli middelmådig, men hva med totalen, av hva den eleven tenker å bruke utdanningen til de separate fagfelt?
Jeg har selv vært i stillinger og ansatt arbeidstakere. Det var ikke nødvendigvis de med toppkarakterer på vitnemålene som var de beste kandidatene i praksis. De som var "middelmådige" på karakterskalaen, hadde ofte en langt bedre sosial kompetanse, som veide opp for den målte IQ på skolepapirene. De kunne se problemløsninger langt bedre og kunne kommunisere godt med omgivelsene.
Noen elever vil kanskje ikke få full uttelling til å bruke sin kapasitet, men der kommer etter mitt syn eliteskolene inn, og da fordrer det selvsagt også bedre skolerte lærere, som kjenner dybden langt bedre. Politikere, de skolerte? Hadde de toppkarakterer, fikset de ikke praktisk arbeid, så de ikke fikk forventet karriere i arbeidslivet, er det derfor politikere velger den sti? Politikere vet generelt lite om livet, og hvordan folk lever i Norge. Kan det være av den grunn at de satt med nesen for mye i skolebøker og ikke deltok i samfunnet under studiene?
Intelligens, kan være så mangt...

Jeg vil sitere Ludvig Holberg:
"Kunnskap har liten verdi, om den ikke kan brukes til noe nyttig."