Norge nedgradert fra A til B i FN

Forrige uke ble det bestemt at Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter mister sin A-status. Det er ingen tvil om at vedtaket blir gjort gyldig, så Norge får B-status.
B-status i FNs organer innebærer blant annet at Norge ikke har talerett overfor FNs forskjellige overvåkingsorganer. Norge mister stemmretten i det internasjonale nettverket, og kan ikke påta oss tillitsverv. Vi har ikke lenger fullverdig medlemskap.
Norge, ett av verdens rikeste land. Velferdssamfunn! Vi har det godt i Norge sier AP-velgeren som knapt har løftet en finger for andre enn seg og sine nærmeste. De som derimot har møtt motgang i livet, vært nødt å sloss for sin egen og andres eksistens har nok erfart så mange andre sider ved denne statsstyringen. AP-velgeren nekter for det, vil ikke se, evner ikke å sette seg inn i den problematikken og overgrepene som mange møter fra denne statsmakten.
Menneskerettighetsdirektør Nils Butenschøn sier til Morgenbladet at det er en pinlig sak, at Norge har kommet i en slik posisjon i FN. Det skal jeg være høyst enig i!
Han sier videre at det viser tilbake på at Norge ikke har løst problem før det har vært forsent og at det svekker Norges tyngde i gjennomslagskraft i kritikken av andre land.

Det er fristende å si; hva er det jeg har sagt! Politikere av Arbeiderpartiet og politikere forøvrig i Norge, de nekter å lytte til befolkningen. De kommer med sine lovnader før valg, som de bryter like lett rett etter at de har kommet i maktposisjon. Det er ikke annet enn å kalle svindel og bedrag av befolkningen! Fine ord holder ikke. Våre politikere har dessverre vist at de ikke lytter til det språk. Folk må bli så forbannet at det gir de sjokkartede opplevelser av respektløshet for at de skal forstå budskap de blir gitt. Det er trist, men slik er det blitt. De som har protestert mot en slik fremstilling, har aldri forsøkt selv å kommunisere vanskelige saker, der overgrep mot befolkningen blir begått. Likevel har de spilt seg ut som bedrevitere.
Det spørres i artikkelen i linken under om det er svakere stilte grupper i Norge i dag som ikke har et godt menneskerettighetsvern. Svaret gir en bekreftelse på det folket har kjempet mot stemmer.
"- Ja, og som heller ikke har noen institusjon å gå til dersom de mener seg utsatt for krenkelser. Dette gjelder pasienter i tvungent psykisk helsevern, minoritetsgrupper, flyktninger og asylsøkere, barnevernsbarn, innsatte i fengslene og andre steder der mennesker er under myndighet av andre. Det er nettopp for slike grupper at en nasjonal institusjon skal ha en overvåkingsrolle, og kunne opptre uavhengig av statsmaktene."

Jeg kan bare nevne saken om Nordsjødykkerne, Marius Reikerås, Morten Aarmo som fremdeles slåss for å få de pengene han rettmessig har krav på, som staten forsøker å svindle han for, Synnøve Fjellbakk Taftø, barnevernsbarna over hele landet, spesielt i Orkdal kommune, og alle de mennesker som har stått å stanget hodet i veggen i NAV og innen helse og omsorgssektoren. Pressens overgrep mot befolkningen ved å utøve den 4.statmakt med siling og sensur i AP-favør. Fortielse og løgner som blir satt i pressen er minst like stort overgrep som noe annet mot befolkningen. Eksempler ligger det mange av bakover i bloggen, som omtrent dekker bare overgrep mot befolkningen fra Arbeiderpartiet i dette landet, som har raljert befolkningen de fleste år i min levetid.
Noe som ligger i bunn for min forrakt for dette partiet, som jeg anser for å drive som ren mafiaorganisasjon, mot befolkningen.