Himmel og helvete

Jeg var nylig i kirken. Det ble gitt ut bøker til 4-åringene og det var barnedåp, der mange barn ble døpt. Det var en fin opplevelse. Prest og medarbeidere hadde lagt så til rette for alle de små som var midtpunkt denne dagen. Naturlig nok var det brukt mange gode ord fra Vår Herre, som var formet på språk som de små forstod, og som var lett og tankevekkende også for oss voksne å høre.
Presten snakket om det å være barn, forventninger og møte med verden og Gud.
Han sa noen ord som traff meg i hjertet:
"Den som stenger et barn ute, skal selv bli stengt ut."
I kristendommen så er det to endestasjoner, himmelen og helvete. Den som tror på Gud Fader, følger de 10.bud og ber til han, skal komme til himmelen. Jeg tolket det som ble sagt i den retning.

I dag hvor det er så alt for mange skilsmisser og enda flere barn som lider under foreldres konflikter i kjølvannet, er det mange barn som ikke møter den godhet og varme som burde vært alle små forunt. Å være stemor og stefar kan være vanskelig og gir mange utfordringer, der man ikke har samme posisjon overfor barna som biologiske foreldre har, man ser kanskje ikke barna på samme måte, og handler kanskje ikke overfor stebarn med samme kjærlig omsorg som om de er ens egne. Mange barn blir revet bort fra foreldrene av barnevernet og plassert hos fosterforeldre. Noen får det bedre, mange lider og vil hjem til foreldrene. Se de små tindrende barneøyne. Fulle av uskyld, tro og håp. Små uslepne diamanter som voksne kan gi sår og arr for livet. Medmennesker, den hjelpende hånd, de hjelpende hender, der mennesker ikke greier utfordringene man blir gitt. Hvor er de? Hvorfor straffe mennesker, når det man trenger er hjelp? Hvor fattig er mennesket blitt?

Det er ord som kanskje kan gjelde også mellom voksne. "Den som stenger andre ute, skal selv bli stengt ut." Vi ser mye av det i samfunnet. Ikke minst på nett, der hets og heksejakt er blitt en ny verbal folkesport mellom mennesker, som kan ramme enkeltpersoner som blir utsatt for forfølgelse hardt. Maktutøvelse og dominans over andre mennesker, det er blitt som en sykdom. Maktsyke. Så mye ondskap som kan bo i mennesker. Det slutter nok aldri å forundre meg. Hvorfor blir mennesket ondt? Øves ondskap mot medmennesker må de gjerne bli tilgodesett de varmeste plassene der kjettingene rasler. Gud er rettferdig, selv om han ikke har helt kontroll over mennesker på jorda. Vi skal alle en dag svare for de valg og handlinger vi har gjort her på jorda. Lev riktig og vær tro mot deg selv.

"Den som stenger et barn ute, skal selv bli stengt ut." - Det sa presten og jeg tror på han!

Ønsker alle der ute en riktig fin høstdag, med et dikt av André Bjerke: 

DU SKAL VÆRE TRO 

Du skal være tro. 

Men ikke mot noe menneske 

Som i gold grådighet 

henger ved dine hender 

Ikke mot noe ideal 

som svulmer i store bokstaver 

uten å røre ved ditt hjerte. 

Ikke mot noe bud 

som gjør deg til en utlending 

i ditt eget legeme. 

Ikke mot noen drøm 

du ikke selv har drømt... 

Når var du tro? 

Var du tro 

når du knelte i skyggen 

av andres avgudsbilder? 

Var du tro 

Når din handling overdøvet 

lyden av dine egne hjerteslag? 

Var du tro 

Når du ikke bedrog 

den du ikke elsket? 

Var du tro 

når din feighet forkledde seg 

og kalte seg samvittighet? 

Nei. 

Men når det som rørte ved deg 

gav tone. 

Når din egen puls 

gav rytme til handling. 

Når du var ett med det 

som sitret i deg 

- da var du tro!