Det er ikke annet enn utrolig å observere det politiske adelskapets desperate kamp mot folket i Norge for å beholde en ordning som er direkte menneskefiendtlig! Det er strømregimet, men ikke bare det, William Steffensen, sikter til da, der han skriver hos Resett.
"Rousseau kalte også politikerne for det nye adelskapet. Dette til tross for at hans tekster kom ut før den franske revolusjon, hvor det gamle adelskapet ble avskaffet.
Og, når vi ser hvordan våre politikere kun tenker på å presse mest mulig ut av den lille mann og kvinne for å ha penger til høyst tvilsomme formål, så bærer dette handlingsmønsteret preg av å være utført av en adel uten bakkekontakt!" - skriver Steffensen videre. Det bringer mine tanker videre.
Jeg ser på samfunnet vi lever i, og forskjellene blir bare større og større, grådigheten hos de som styrer blir bare verre og verre, råtne mennesker som aldri burde hatt makt blir stadig ryddet plass for.
Det er en ekstrem fråtsing blant stor del av mennesker i samfunnet. En fråtsing som ikke kan fortsette i det lange løp. Det er ikke grenser for forbruk hos mange. Men så har vi en del som stadig får trangere kår og stadig lavere kjøpekraft, om kjøpekraft i det hele tatt. At det må endringer til, er det ingen tvil om. Jeg stiller stadig spørsmål om hvor mye mennesker trenger av penger, gods og fysiske verdier, før de blir fornøyd i livet. Det virker grenseløst. Jeg stiller også spørsmål ved om de mennesker har forstått hva som er viktig i livet. Så som de nære ting, de nærmeste man er glad i, tid å avsette til familieliv og gleden ved å leve sammen. Det virker ikke slik der mennesket som art i gold grådighet drives av eietrang, glorifisert status og pengemakt.
Om Jean Jacques Rousseau benevner de mennesker som styrer dette politisk for det nye adelskapet, så benevner jeg de for MAFIA! For det er slik maktbruk den politiske makta driver med, ved nepotisme innen både kommunale ansettelser, statlige ansettelser og i politikken. De kan ikke lenger ansette folk utenfor "partiet", for de er nødt å holde lokk på materien som er i ferd med å flomme over, om andre utenfra kommer inn og løfter på lokket av hva som foregår. Da setter jeg rød pil mot Trondheim kommune spesielt. - Som burde vært offentlig gransket, til den innerste kjerne.
Rousseau sa at han ble forfatter mot sin vilje, som følge av kontroverser han havnet i, som gjorde at han stadig måtte skrive stadig mer til sitt forsvar. Det kan vel tenkes at mange borgere i Norge også blir forfattere av den grunn. Mens tiden jobber, flyr de råtne journalister rundt og leter etter uttalelser og stoff for å lage skittpakker på de kommende forfattere, i forsøk på å eliminere disse ved å frata de borgerlig aktelse. Mens tiden jobber, kan man formelig sense svetteperlene piple frem fra de råtne pannebrasker innenfor den offentlige forvaltningen.
