Justisministeren vurderer å droppe kravet om skjellig grunn til mistanke mot konkrete personer, når det gjelder dataovervåking i datalagringsdirektivet som AP og Høyre vil innføre. En kontrollspiral, advarer ICJ-jurist Jon Wessel-Aas til Teknisk ukeblad 3.06.10
Denne regjering snakker fagre ord om integrering, rehabilitering av mennesker som har kommet skjevt ut i samfunnet, når disse skal tilbake i jobb og samfunn etter bl.a endt soning i fengsel.
Med datalagringsdirektivet som Storberget nå vil åpne for at skal kunne overvåke folk, også uten skjellig grunn til mistanke, så vil dette sette den alminnelige mann og kvinne i en situasjon hvor denne kvier seg for å holde kontakt på internett og ved bruk at telefoner, med både kriminelle og tidligere kriminelle, da de i så fall vil bli overvåket. Det uten selv å ha gjort noe som helst galt. Det finnes ”et sort får” i de flestes omgangskrets. Det er de færreste mennesker som liker å bli overvåket. Alle mennesker har behov for en privat sfære de opplever som sin, hvor de kan være alene uten andre øyne som følger med. Det ligger i menneskets natur. Vil du like at politiet når som helst skal kunne gå inn på din Facebookside og overvåke deg og dine bevegelser der, pga at du har en venn som har gjort samfunnet noen pek?
Er dette god rehabilitering av mennesker som trenger et ”friskt” nettverk, for å komme på rett bane? De lovlydige blir å vende dem ryggen i frykt for selv å bli overvåket av ”Gestapo” i Norge.
Integrering og rehabilitering, - ord Justisministeren ikke forstår begrepet av i praksis!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.