Korrupsjonsskandalen i Yara International

Korrupsjonanklagene mot gjødselgiganten Yara International, som følger norsk selskapslovgivning er i mediabildet disse dager. I følge wikipedia er den norske stat den største eier med 36,2% av aksjene i det børsnoterte selskapet, som driver med gjødsel og kjemikalier. På DNs side kan man lese at Folketrygdfondet sitter på 6,4 % av aksjene. Ved utgangen av 2009 hadde selskapet en markedsverdi på rundt 76 milliarder norske kroner. Selskapet var tidligere del av Norsk Hydro, men ble skilt ut og børsnotert som eget selskap i 2004. Yara har over 9000 ansatte med virksomheter i mer enn 50 land, og kunderegister i 150 land. De skriver på sin norske hjemmeside at selskapet aktivt forholder seg til globale utfordringer.

Nylig ble Yara pålagt en foretaksbot og inndragning på til sammen 295 millioner kroner fra Økokrim. - skriver DN. Boten er gitt for tre tilfeller av grov korrupsjon og bestikkelser overfor flere høytstående offentlige tjenestemenn i Libya og India i forbindelse med at Yara ønsket å etablere virksomhet i de to landene, og en leverandør i Russland, i perioden 2004-2009, Til sammen skal det ha dreid seg om rundt 12 millioner dollar.

15. januar 2014 økte børsverdien på selskapet betraktelig, samtidig som aksjonærene fikk 1,4 milliarder i avkastning. Det er ikke sikkert staten får lese den hemmelige korrupsjonsrapporten, der det er noen av aksjonærene som ikke vil ha den. De er usikker på om de kan gi den til noen av aksjonærene, mens andre ikke får kjennskap til det som står i rapporten. Man kan sannelig undre på om eierne ikke vil vedkjenne seg hva de har eierskap i, der de står medansvarlig for etikken og selskapets samfunnsansvar som føres, som gir de milliongevinster folk bare kan drømme om. Korrupsjonsekspert Petter Gottschalk ved BI mener at de 295 millionene Yara har fått i bot er alt for lav, og burde vært et årsoverskudd i milliardklassen.
På Yara Internationals egen hjemmeside står det at selskapet er avhenig av å beholde og fremme sitt etiske omdømme og tillit de har opparbeidet og at de har et etikkprogramm som er et viktig element i selskapet for hvordan de driver sin virksomhet. Kan man stole på korrupte mennesker?

Når denne boten skal betales, hvem tjener da penger på disse skyhøye pengeoverføringene, og hva blir de brukt til? Skal man til bunns i økonomisk kriminalitet, så må man følge pengestrømmen helt ut.

 

Saken kan leses på Dagbladet her.