Kjøpestopp og gjenbruk. - Hva så?

Har dere lagt merke til hvor mange mennesker som i dag handler på bruktmarkedet?
Grupper på Facebook der folk bytter ting og klær, selger og kjøper brukte møbler og innbo.
Det er fint at det bremses i kjøp og kast- kulturen som har vært i flere tiår. Sløsing er ikke miljøvennlig. Men det kan se ut som om det er mer eller mindre kjøpestopp i samfunnet og verre tror jeg det vil komme til å bli i så henseende. Folk har mer enn nok med å betjene sykelig boliggjeld, som har gjort familier til gjeldsslaver resten av deres liv. Gjeld de aldri blir kvitt. Folk låner penger for å kjøpe "egen bolig". Det er bare det at den boligen blir aldri deres, bare belånt til langt over pipa, - der bankene er eiere så lenge de har lån på disse boligene. Et livslangt leieforhold til bankene er det de har. Hva forskjellen er på å leie av bankene mot å leie privat? Tja, en økonom kunne jo presentere regnestykket i en av finansavisene. Har du regnet på hva du betaler på ditt lån og med øvrige kostnader tilknyttet boligen, så lenge du kommer til å leie den av banken? Om noen år trenger den oppgradering både av bad og kjøkken, og kanskje nytt tak og bordkledning. Varmekablene i hele huset har en begrenset levetid og må opp igjen, samme med skjult strømanlegg.
Tilbake til kjøpestopp og gjenbruk. Hva skjer med bedrifter som produserer møbler, elektriske hvitevarer og interiør når folk slutter å handle nytt, og går på bruktmarkedet heller? Den minimalistiske stilen er blitt på mote i takt med at folk har bunnskrapt økonomi. Det er jo en måte å skjule elendet på, bevare stoltheten som individer. Jeg snakket med et barn en dag, som hadde skitnet til klærne sine. Jeg trøstet og sa at det var bare å hive den i vaskemaskinen, så ble den som ny. Barnet sa at de ikke hadde vaskemaskin, og måtte vaske alle klær for hånd. Er det så ille blant folk i denne oljenasjonen blitt, at vanlige mennesker i vanlige jobber ikke lenger har råd til slike grunnleggende elementære ting i en husholdning?
Får ikke produksjonsbedrifter solgt varene sine, så blir produksjonen innstilt og folk blir arbeidsledige. Det er vel begrenset hvor mange kommunale og statlige stillinger samfunnet kan forsvare, ved å sysselsette folk der. Byråkratiet er voksende under også den blå regjeringen. Man stiller stadig større krav til skolering og utdannelser, men hva utdannes de unge til? Arbeidsledighet? Folk blir hele tiden mast på om at man må være kreativ, en må stadig finne opp nye ting og metoder. Hvorfor? Hva skal befolkningen med alt det nye? Der grunnleggende behov som mat, klær, tak over hodet og strøm, er en utfordring for stadig flere her i samfunnet. Det er ikke lenger penger blant folk til å kjøpe alt det politikere vil ha befolkningens unge til å utdanne seg til for å levere, spesialisere seg til.
Samfunnet er på vei rett ad undas. Ser man det ikke er det på tide å begynne å reflektere over hvordan ting henger sammen.
Boligprisene må drastisk ned rundt 70% for å komme på normalt nivå som samsvarer med en balansert familieøkonomi. Det er ikke jobber til alle. Familier bør kunne leve av en inntekt igjen, slik at mor eller far kan være hjemme med ungene mens de er små og til de når skolealder, for de som ønsker det. Det vil frigjøre mange arbeidsplasser. Hele samfunnsstrukturen er syk. Barn av i dag er stressede. De får aldri ro. Er barn i situasjoner der ingen har fortalt de hva de skal gjøre, så blir de rastløse og vet ikke hva de skal gjøre. Fantasien er borte, for den har ikke fått rom til å utvikle seg. Barna er stimulert inn i tankeløshet, med det jetset-tempoet alt foregår i.
La oss få tilbake tiden der foreldre kunne være foreldre og barn være barn, og familier ha tid til å være familier.