"Snart er det krig"

I går kom jeg i snakk med en godt voksen lærerinne i barneskolen.
Hun har jobbet som lærer i småskolen i ca 40 år, og har således mange erfaringer på godt og vondt fra denne yrkesgreinen. Etter å ha fulgt opp egne barn i skole så har jeg gjort meg mange tanker, både om "åpne landskap" og det flerkulturelle miljøet som etter hvert har tatt overhånd på mange av byskolene.
Jeg ba denne lærerinnen fortelle meg hvordan det var og hvordan hun opplevde skolesituasjonen fra sitt ståsted.
Hun fortalte at det var fullstendig kaos i skolen. Det var 70 elever i småskolealder i samme areal-landskap, hvor de hadde hver sin "krok". Det var bråk og støy konstant. Hun var dødssliten når skoledagen var over, hver eneste dag. Mange barn hadde problemer, både diagnosert og barn med mer "alminnelige" problemer i hjemmene, ofte som resultat av skilsmisse og andre turbulente forhold i hjemmene, og hun måtte være støtte også for disse familiene, som ofte ringte å gråt på telefon, i frustrasjon der barna ikke maktet å henge med i skolehverdagen.
De rød-grønne har lovet max 15 elever pr lærer. På Sjetne skole i Trondheim så er det nå 23 elever på klassen, og kun en lærer. Det er barn med diagnose, og de har derfor en ekstra assistent i klassen for å ta seg av disse. Pga det kaotiske forholdet i skolen så er det ofte sykemeldinger. De yngre lærerne makter ikke presset og uroen i skolehverdagen og sykemelder seg. De eldre lærerne velger å gå av med pensjon ved 62 år, de makter ikke mer av kaoset, - de er utbrent! Når assistenter til barn med adferdsvansker eller handikap uteblir pga sykdom, så blir det ikke satt inn vikarer, så det faller ekstra arbeid på hovedlærer, som i alle tilfeller har hovedansvar for læringen. I mange klasser er det veldig mange innvandrerbarn som ikke behersker språket godt nok til å henge med i undervisningen. De faller av allerede når de starter på skolen. I hjemmene snakkes det bare deres morsmål.
Denne lærerinnen fortalte også om en episode hvor hun hadde måtte irettesette en liten 6 årig muslimsk gutt. Gutten nektet å gjøre som han fikk beskjed om, og svarte lærerinnen: "Det gjør ingen ting det, for snart er det krig i landet her og da er det vi som bestemmer!"Slike ord kommer ikke fra en 6 åring av seg selv, han må ha hørt det fra et sted!
De rød-grønne står på sine oppbygde stands og roper ut om viktigheten av klimapolitikk, bistandshjelp og andre narraktige lovnader, mens landets muslimer bygger opp makt for å overta. Måtte noen ta hodet og gnu nesen til statsministeren godt ned i jorden så han får føling med bakkekontakt, jorda og det som virkelig betyr noe her i landet!
Vi kan ikke legge ned alle ressurser i klima, ozonlag og andre "mot normalt" hendelser i verdensrommet, så lenge vi står over reelle farer her nede på jorda, som vil gjøre at vi verken får oppleve at pol-isene smelter og forårsaker "verdensflom", da vi alle kommer til å bli umyndiggjort om dette innvandringskaoset får fortsette. I en sunn prioritering, så tar man de viktigste oppgavene først. At det ikke finnes gangsyn blant dagens regjeringsmedlemmer til å vurdere såpass, det er skremmende. Vi må rydde skogen, før vi kan begynne å så!