7 april 2010 ble stiftelsesmøtet satt. Bystyresalen i Trondheim var full av engasjerte motstandere av
EUs Datalagringsdirektiv, som åpner for å lagre elektronisk informasjon om deg fra minimum 6 måneder til max. 2 år, og som forsøkes vedtatt av Arbeiderpartiet i Norge, under Stoltenberg. Det var mange gode apellanter fremme, som redegjorde godt for konsekvensene og trakk sammenligninger til overvåking av mennesker som foregikk rett etter 2. verdenskrig og årene etterpå. Høyre har gått mot, men er redd EØS avtalen blir påvirket om vi sier nei, og er således uvisst hvor de står enda.
Før internett og elektronisk kommunikasjon i sin helhet kom inn i samfunnet som dagligdags utveksling av informasjon, så sendte man brev til hverandre i papirform. Det var en særs privat forsendelse mellom to parter. En avsender, og en mottaker. Postbudet hentet posten og leverte den til adressat. Skulle en offentlig person fra myndighetene registrere fra hvilken postkasse det ble sendt, og registrert mottaker, når og hvor det ble lest, så ville det blitt ramaskrik blant folket. Det ville vært helt utenkelig.
Samme med telefonen; fra veldig tidlig tid så hadde man telefonsentraler, hvor som oftest kvinner satt på sentralene og koblet om telefonene manuelt når man skulle ringe. Mange husker de nysgjerrige damene på sentralen, som tjuvlyttet på samtalene. Folk begynte å snakke i koder, for at informasjon ikke skulle bli spredd på bygda og komme for uønskede ører. Lettelsen var stor blant folk da sentralene ble automatisert, og en slapp denne overvåkingen.
I dag har vi mobiltelefon og digitale nett som vi telefonerer over. Alle opplysninger for når, og hvor fra vi ringer registreres. Med mobiltelefon så beveger vi oss stadig og ringer fra der vi er, og det vil finnes opplysninger lagret om hvor vi ferdes til enhver tid.
Med bankkort så registreres opplysninger når og hvor vi handler. Elektroniske datastyrte kassaapparat kan kjøre utskrifter datert tilbake i tid, for hva du har handlet helt til pornobladet du kjøpte fra øverste hylle. Kanskje bør man gjøre som før, ta penger ut av banken og unngå kortterminaler, for å slippe å bli overvåket?
Bomringer leser av databrikken du har i bilen og opplysninger over hvor du beveger deg blir registrert og lagret.
Leverandør av slike tjenester i dag, lagrer opplysningene i korte perioder kun av nødvendighet for regnskapsførsel, for å kunne sende deg regningen på de tjenester du mottar. Det er deres interesse.
Staten derimot og da Arbeiderpartiet, vil ha innført Datalagringsdirektivet, som gir rom for å lagre disse opplysningene om deg i 2 år. De begrunner det med således å stoppe kriminalitet.
Om det er 2000 i landet som det er grunnlag for å overvåke, blir det da riktig å overvåke alle 5 millioner innbyggere, for å fakke de få? Synes ikke du det føles behagelig å lukke døren inn til ditt hjem, for andre, for å oppleve privatlivets sfære, der kun du har råderett for hva du vil vise omverden?
Politiet har allerede i dag regelverk som gir de mulighet til å overvåke mennesker der det er skjellig grunn til mistanke om kriminelle handlinger av ulike karakterer. Slik at politiet har ikke bruk for dette direktivet for å utføre sin etterforskning.
Man skal vel ikke overvåke samtlige mennesker i landet 2 år uten at det foreligger mistanke eller grunn til overvåking, i tilfelle de skulle finne på noe ulovlig de neste to år? I dag er hacking et stort problem på internett, disse vil få enda lengre tid til å boltre seg i private opplysninger om deg, om datalagringsdirektivet trer i kraft.
Dette direktivet vil ikke omhandle hotmail, facebook, googletjenester etc.
De kriminelle sender neppe informasjon over sin online-adresse hos eks. Telenor eller noen av de andre flere titalls tele- og internettleverandører i Norge, som de vet er overvåket.
Hvem er det da som er overvåket?
- Jo, det er de lovlydige i samfunnet, som ikke har noe å skjule, men likefremt har behov og rett til et privatliv! Jfr. den europeiske menneskerettskonvensjonens §8 og Grunnlovens §102
Bare idioter vil bli avslørt som kriminelle, men det viser seg at de kriminelle oftest er ganske smarte. Det er derfor politiet har problemer med å få tak i de, så hvorfor skulle de servere seg selv på et fat med Datadirektivet?
"Mens Sverige har fått bot for ikke å ha implementert EUs datadirektiv ennå, satser norske motstandere på at Den europeiske menneskerettskonvensjon og -domstol stopper direktivet."
Dette er nok en grunn til å si NEI TIL EU!
Ønsker du også å si nei til EUs datalagringsdirektiv, så signer på underskriftskampanjen i denne linken.