Tristheten over landet
Det hviler en tristhet over landet, sa en venn på Facebook i dag tidlig, og jeg måtte innrømme at hun ga en god beskrivelse. Selv skulle hun riktig nok i begravelse i dag, men den stemningen som følger med begravelser, møtte denne kvinnen ellers også i Trøndelag, der hun bor.
Det er mange som ser at dagens regjering og storting er i ferd med å begå et stort svik mot egen befolkning, og at nasjonen er i ferd med å bli ødelagt. Det er aldri hyggelig å se på selvmord. Særlig ikke et nasjonalt. I dette tilfelle i sakte film.
Når du har et sikkerhetspoliti som er politisk korrekt og analyserer virkeligheten ut fra ideologiske skylapper, har befolkningen i praksis heller ikke noe førstelinjeforsvar lenger. Sjefen for PST, Marie Benedicte Bjørnland, presterte 25. september å sende ut en
pressemelding hvor de store flokkene av innvandrere på vei til Norge, stort sett på forhånd var renvasket for mistanke om å inneholde krigere fra IS eller andre terrorister.
Problemet som PST ser for seg er derimot nordmennene, ikke utlendingene. Sjefen for PST mener at høyreekstreme nordmenn er farlige fordi de kan komme i konflikt med venstreekstreme som følge av innvandring. Sistnevnte er altså ikke de farlige.
Så her blir det uansett sett på virkningen og ikke årsaken. Fokus er ikke primært på mennesker som kan finne på å skjære hodet av oss, for å si det slik. Fokus er på dem som kan få hodet skåret av.
Når du så oppfatter at alle nordmenn som er mot en tøylesløs innvandring av hovedsaklig unge menn fra alle andre steder enn Syria, per definisjon er å betrakte som høyreekstremister av myndighetene, er det lett å konstatere at profesjonalitet i politiyrket er byttet ut med å være politisk korrekt. Her skal alle redde verden selv om vi skulle gå under lenge før. Med eller uten uniform. Hvis du ikke uten videre er med på det, er du en ekstremist.
Dette er amatørenes arena. Det har ingenting med faglig profesjonalitet å gjøre. Ikke en gang sikkerhetsmyndighetene klarer lenger å holde hodet klart. Alt er basert på de politisk riktige følelsene.
Alt som er skapt med det gode som formål kan bli snudd til det motsatte, sa Aristoteles, og som gammel forsvars- og sikkerhetspolitiker vet jeg hvor farlig det er når sikkerhetssystemer blir snudd mot egen eksistensberettigelse. Slik politiet nå ser ut til å være. Da er befolkningen langt mer tjent med at det aktuelle sikkerhetssystemet ikke eksisterte overhodet. Fordi det bare skader dem som det skulle ha vernet.
Norge har muligens penger nok til å fylle opp landet med immigranter fra alle verdens kanter i noen år, for det er mer penger enn vett og forstand i dette landet, men vi har ikke ressurser ellers til å håndtere en slik situasjon. Å importere så store folkemengder som vi er i ferd med å gjøre nå, blant annet fra Midtøsten, innebærer at vi importerer alle konfliktene og krigene derfra også.
Da må vi ha et sterkt og profesjonelt politi som fungerer, og det har vi ikke. Det klarer ikke en gang å definere relevante operative problemstillinger. I stedet blir alt snudd på hodet. Egen befolkning er problemet, den andre befolkningen på vei inn, er det ikke. Du kan klype deg i armen av mindre. Av en så tapt evne til å oppfatte hva som er viktig og relevant i dagens virkelighet.
Hvis konteksten for å oppfatte hendelser er så feil, blir følgene deretter.
Nordmenn som har sunn fornuft og ikke vil gjøre landet om til et Midtøsten i miniatyr, er ikke ekstreme, men jordnære. De er som regel gode nordmenn, men er ikke alltid blant dem som roper høyest. De fleste er tause, biter forbannelsen i seg, og når det blir mange nok av dem som tier i fortvilelse, senker det seg altså en slags generell tristhet over landet. Slik kvinnen som jeg snakket med i dag tidlig fortalte om.
En sorg over en kultur og en identitet som snart er borte, er hva som fyller sinnet. Hos gode nordmenn som ser dårlige nordmenn ødelegge alt vi har av sikkerhet og velferd. Å rive ned et godt samfunn trenger ikke ta så lang tid. Når det blir gjort innenfra.
Å innføre et skille mellom gode og dårlige nordmenn, var en effektiv måte å skape orden på etter siste krig. Det skjedde ikke alltid på en rettferdig måte den gang, men det er og blir en god måte å grovsortere på som kan benyttes når det nå igjen er krise i Norge. Så vi vet hvor vi har folk.
Du finner ikke mange gode nordmenn i regjering, storting og embetsverk i Oslo. Derfor er undersåttene så triste. Slik alle normale mennesker alltid er. Når de blir utsatt for svik.
