Overproduksjon av katter i samfunnet

Det er alt for mange katter i Norge. Resultatene ser en hos de ulike omplasseringsforeningene for katter og dyr, og naboer som lar kattene gå for lut og kaldt vann. Folk skaffer seg kattunger, - leketøy til ungene, impulsanskaffelser, da de kjenner noen som har kattunger som de får gratis, mer eller mindre slengt etter seg. Fra gammelt av så var katter noe som bare var der, som fanget mus. I dag vet de fleste av oss heldigvis bedre! Katter er dyr med følelser og behov. De har krav på stell, når man først anskaffer seg en.

Mange har en forskrudd mening om at katter ikke skal koste de penger, så de lar være å kastrere de. Det er jo så morsomt med kattunger...
Men hva når disse søte nøstene blir store? Finner man noen å prakke dem på, noen som bare halvhjertet vil ta seg av dem, uten å ha den ringeste peiling på kattehold, eller kattens behov?
Disse ukastrerte kattene som vokser til, går rundt i nabolagene. Til stor irritasjon for naboer som får sine utemøbler og annet utstyr ute, pisset ned av fertile hannkatter. Slike irritasjonsmoment fører til at mange forakter kattene. Det er ikke kattenes feil, at eierne ikke tar ansvar! Ring på døren til eieren og be denne ta ansvar! Det finnes ikke unnskyldning for å holde en katt gående fertil i dag, da overproduksjon av kattunger er et stort problem i samfunnet.

Før hver ferie så blir det kattunger funnet i esker og poser i veikanter og i skogholt, satt ut for å dø, eller i håp om at andre skal finne dem og ta ansvaret for egne ansvarsløse handlinger. Direkte vondskap mot de stakkars dyrene, som ofte lider forferdelig under slike grufulle handlinger. Hva er det som bor i mennesker, som får seg til å gjøre slikt mot forsvarsløse dyr? En kan undre seg over menneskers sjelsevner i slike tilfeller, med rette!

Alt for mange katter går ute, vanskjøttet fra eieres side, i kulde, og forlatt i ferier. De lider!
Om prisen på katter ble høyere, så ville folk tenke seg grundigere om, før de anskaffet seg dyr. Lovpålagt merking bør følges opp. Det skal koste å skaffe seg dyr. Katter lever i opp til 20 år, og bør ikke være en impulsanskaffelse. Omplasseringen av dyr gir også ut katter, til den nette sum av 500,- kroner. Det dekker ikke en gang utgiftene til kastrering, og katter blir hentet ut som "billige musefanger". De stakkars kattene som har lidd lenge, overlatt til seg selv, før de kommer inn under FODs klør, risikerer nok en gang å havne i nye hjem, hvor de ikke får det stell de har krav på som dyr.

Det bør kommet et lovpåbud om å kastrere katter, om man ikke er registrert oppdretter. Det er eneste vei å gå, for å få bukt med problemet! Og høye bøter bør stilles, der eiere ikke følger lovverket. Dyrs forsvar her i landet er en vits! Et mattilsyn som ikke fungerer i hele tatt ifht å gripe inn ved vanskjøtsel av dyr. Det viser de mange avisartikler hvor vanskjøtsel over lange tider, ofte flere år, har fått foregå med mattilsynets viten og godkjennelse innen landbruket med gårdsdrift. Hester som har stått i staller, så utmagret at de har sett ut som skjeletter, storfe som har stått til knærne i egen møkk, og sauer i avdelinger uten mat, i egen avføring over uker og måneder, - det mens mattilsynet har visst om forholdene i lange tider.
Slik kan ikke det offentlige kontrollorganet virke! Endringer må til, og det nå!