Troll til kjerringer og mossadotter til menn!

Er politikkens dagsorden slik at man må ha en "måssadott" hjemme, om man skal gjøre karriere som kvinne i politikken, eller en huslig søt frue som legger alle sine egne drømmer om et yrkesengasjert liv til side, for å støtte opp om mannens karriere? Mange må nødvendigvis ha noen som tar hånd om barna når de flyr over verdenshavene i sitt daglige virke, når møtet ikke er ferdig tidsnok til at man rekker flyet hjem til barnehagen stenger.
Bør man da velge et liv i singeltilværelse, for ikke å tråkke ned en evnt. partner?
Etter utspill fra Torbjørn Berntsen i VG i dag, kan en lese om at Ingeborg Moreæus Hanssen går ut å anklager Gro Harlem Brundtland for å ha behandlet sin mann mindre pent gjennom sin politiske karriere.
Jeg skal nå være enig med Berntsen som mener det er unødvendig å publisere alle hendelser av mer privat karakter de måtte få innblikk i, som deltakere i politiske sosiale samlinger på fritiden. (What happen in bush, stay in bush..) Skal man tro dette, så gjør jeg meg tanker om at det må være mange "måssadotter" som lever der i skyggen av sine jernsterke fruentimmer av "frontkjempere" i politikken. Norge, som et fritt land. vi er så heldige at vi kan velge hvordan vi vil leve våre liv, til en viss grad. Trives vi ikke med vår partner så kan vi skille lag, noe som vi også gjør iflg. skilsmissestatistikken. Det uten å måtte leve et liv på vann og brød.
Et gammelt ordtak sier, like barn leker best. Hvordan utarter den "likhet" seg når den ene gjør stor karriere, og den andre blir tvunget til å gå hjemme for å kjøre vaskemaskin og sortere mer og mindre mønstrede sorte strømper? Man startet kanskje på en felles plattform med noenlunde lik ballast hva skolering og ambisjoner angikk.
Like mange mennesker som vi er, like forskjellige er vi. Noen kan ikke fungere bra uten en partner til å styre sitt liv, mens andre tar på seg morsrollen og setter denne til oppgaver den "omfavnede" ikke ser på egenhånd. Noen av disse forguder endog sine sterke kvinner! Vi finner stort sett en som passer oss, alle som en. Lever man med et kvinnetimmer, som tilsynelatende for andre ser ut som et troll, så har "måssadotten" valgt henne selv, i dette frie land!
Alle har et valg. De kan gå...
Men hvem vet? Kanskje ligger det andre toner der, som folk ikke ser? Mennesker er sexuelle vesen. Noen er erotiske, mens andre har mer enn nok med å lage barn. Kan det være snev av sexuelle undertoner som ligger bak i slike forhold, submissiv legning og dominans?
Kanskje er den vi anser som "mossadott" et lite villdyr, som omverden ikke kjenner til i sitt begrensede synsfelt? Hvem vet...

Det var bare noen betraktninger på en helt alminnelig torsdag.