Et barnevern ut av kontroll

Man leser stadig om maktmisbruk og overgrep mot mennesker. Overgrep mot det frie mennesket. Barnevernet skal være der for å kunne søke råd og hjelp hos, om man møter problemer som forelder, eller at barnet selv kan ta kontakt. Mange ganger er det "bare" slitne foreldre som trenger en hjelpende hånd, noen gode råd, eller avlastning en gitt periode pga omstendigheter de ikke rår med selv. Jeg har snakket med mange foreldre som har slitt, de har vært alene med omsorg og har til tider følt at foreldreoppgaven har vært tung og stri med alene, og således kunne hatt behov for en avlastningshelg en gang i blant, for å hente seg inn. Men de stakkars menneskene som er helt utslitt tør ikke kontakte barnevernet, de er redd for å bli umyndiggjort som foreldre, miste kontrollen over egne barn og at barnevernet skal kjøre de helt ut på sidelinjen og tvangsoverta omsorgen for barna og ikke slippe unna "klørne" på barnevernet i ettertid. Den tyske landslagskeeperen, Robert Enke var et slikt tilfelle. Han begikk selvmord foran et tog pga depresjoner. Han var livredd for at barnevernet skulle ta barna fra de, om de fikk vite om depresjonene, fortalte hans kone Teresa til Dagbladet.
Når vi har et barnevern som fungerer slik, som et skrekkens organ man gjør alt for å unngå, har vi da et reelt vern å henvende oss til, som kan hjelpe foreldre og barn, på en god måte, slik at de sammen kan greie hverdagene etter litt veiledning og hjelp i kortere eller lengre perioder?
Slik jeg ser det ut fra manges fortalte erfaringer, er barnevernet rundt om i kommuner blitt en fryktinstans som barn og foreldre blir lidende under, så lenge denne etaten ikke kan være der på foreldre og barns premisser. Innen enkelte barnevernsdistrikt så drives regelrett heksejakt mot foreldre om de har sett seg nødt å ta kontakt med barnevernet.
Man kan stille stort spørmål om det er foreldrene, eller de ansatte i barnevernet som er mest uskikket til å skjøtte sine roller overfor barna.
Selv vil jeg påstå det er alt for mange mennesker på feil plass ansatt innen barnevernet. Mennesker som aldri burde hatt stillinger til å jobbe så tett inn på barn eller mennesker generelt. For mange av de mangler de menneskelige kvalifikasjonene som bør være på plass for å kunne skjøtte slike ansvarsfulle, beslutningstakende stillinger.