Kvinner er seg kvinner likt! I fare for å bli beskyldt for å være kvinneforakter, så tillater jeg meg å skrive noen ord likevel, om dette "kvinnefenomen".
Tidligere i høst utga Karita Bekkemellem bok, hvor hun arresterte tidligere partikollegaer og regjeringsmedlemmer fra den innerste sirkel, etter at hun ble kastet ut i kulden fra Arbeiderpartiet.
Nå er de Aslaug Hagas tur. Hun har gitt ut bok disse dager med tittelen I de innerste sirkler, hvor hun tar et oppgjør med regjeringen og samarbeidet i romanform, hvor hun bruker regjeringsmedlemmene hun tidligere jobbet tett med som rollefigurene. Sponheim omtaler henne som feig, som tar oppgjør med politikken på en slik måte.
Men er noen overrasket? Feighet har vel vært varemerket hos de rødgrønne politikere så lenge man kan se tilbake og har fulgt med i politikken. Innvandringspolitikken? Manglende evne til å sette ord på problemene offentlig. Problemene innen NAV, hvor den røde statsminister har glimret med sitt fravær hele tiden. Hijabdebatten, hvor den røde statsministerene hadde gjemt seg som best han kunne fra medienes søkelys for uttalelser.
Det som forundrer meg er at disse ivrige skriveføre damene ikke har utlevert noe verdt å skrive om før sitt liv som politikere. Hvor er erfaringene fra livet? Er det makten som hele tiden var drivkraft? Det å spise kirsebær med de riktige personer, så de fikk en smule oppmerksomhet og sole seg i den offentlige glansens aura som samfunnets ledere omgir seg med hvor enn de ferdes? Var det dette å bli sett som var drivkraften og målet? Politikken omslutter mange personligheter med ulike motiver, og det gjenspeiles i den politiske agenda daglig.
Vel.. man må vel ha penger å leve av når man ikke lenger kan fleske seg i fete stortingslønninger også. Man må overleve som best en kan, alle og en hver! Hva om de prøvde NAV, fikk erfare den sosialpolitikk de har vært med å utforme? Da tror jeg de ville gått ut av politikken som bedre samfunnsborgere tross alt, blitt beriket mer, om enn ikke på penger, så på visdom, som de kunne gjort bruk av senere i sine comeback i sine yrkeskarrierer.
Fra skoletiden lærte man at det lå makt hos den som behersket pennen. Kanskje ligger det noe der tross alt. Jeg får vel sette på meg brillene...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.