Sykelønnsdebatten går hett disse dager. Alt for mange er "syke" og borte fra jobb. Den sosialistiske siden er rådløs, de evner verken å innse realitetene eller ta grep om problemstillingen. I sosialistens øyne finnes det ingen misbrukere av noe slag i Norge, selv om de hardt må innrømme at folk sniker på både trikken og bussen. For sosialisten er det uhørt at det finnes snyltere i samfunnet, som finner det godt å ta seg noen fridager med begrunnelse "sykdom" når de har arbeid å utføre hjemme, eller bare rett og slett ikke orker å gå på jobb pga arbeidspress. Fylla har ofte skylda, mandagssyken er kjent!
For noen år tilbake jobbet jeg i en bedrift som frilanser, og var leid inn der det var behov for å ta unna toppene. Det merkelige var at en av de ansatte alltid uten unntak meldte sykdom kvelden før når disse dagene med høyt arbeidspress kom. Det førte til at det ble ytterligere ekstra arbeidspress på de som var igjen, når disse samtidig måtte dekke denne unnasluntrerens jobb hver gang. Sykdommen ble meldt fra så sent at det var umulig å finne kvalifisert vikar på så kort varsel. Bedriften hadde bonusordning. Bonus ble opparbeidet nettopp når det var trykk på arbeidsplassen og de ansatte stod på hardt. Denne bonusen måtte de dele med denne slarken som alltid uteble, - snylteren på arbeidsplassen.
I debatt på Tabloid 4.01 mente professor i sosialmedisin Per Fuglli at å stenge ute slike snyltere fra bonusordninger ville mane til et sorteringssamfunn. FrPs talsmann Per Arne Olsen mente derimot at dette var en ordning verdt å se nærmere på, for å gi en "gulrot" til de som holder hjulene i gang. Jeg er så enig med Olsen i dette.
Vi har en sykelønnsordning i Norge, hvor folk er sikret lønn under sykdom. Og denne er og må være så stor at folk ikke kommer i økonomisk uføre som følge, i nevneverdig grad. Nettopp pga at folk jobber, så kan vi ha en slik ordning. Er man syk, så bør man vel være glad til at man faktisk får lønn og kan tillate seg å være hjemme, om man ikke skal få bonustillegg på toppen for å være syk, som en slags premiering. Jeg mener at de som tar støyten når noen er syke, fortjener å få den bonusen for seg selv, uten å dele, da de i mange tilfeller også dekker den sykes jobb i dennes sykeperiode.
Er man så mye syk at dette blir et problem, så bør man vel heller se på om man er fysisk skikket og i stand til å utføre det yrke man har valgt. Vel er det inkluderende arbeidsliv, og dette skal man jobbe videre med slik at flere kan være, og kan stå i jobb. Derimot premiering for skoft og manglende ansvarsfølelse hvor følgene er fravær fra jobb med falsk sykemelding er jeg sterkt i mot!
Kanskje burde "latskap" vært en medisinsk diagnose, så hadde det vært enklere for alle parter i arbeidslivet å forholde seg til sykdom og sykelønn?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.