21 februar 2010

Betraktninger rundt karikaturtegninger

Om den muslimske del av befolkningen ikke har lov å ha bilder av sin Mohammed, hvordan vet de da hvordan han ser ut, og at det er denne Guden deres som er karikert? Nå har vel de fleste muslimske guttebarn navnet Mohammed i navnet sitt, små unger som det renner snørr av, som leker ute i sand og gjørme og skitner seg skikkelig til. Er ikke det et hån av Guden deres? Fremstille Mohammed som en krypende skitten, snørrete guttunge, som eter sand og skitt?
For folk i Europa så er vel de bilder som er fremstilt som karikaturer mer en tegning av en radikal fanatisk muslim, som helt har mistet bakkekontakt for menneskelige verdier, der de fyrer seg opp som selvmordsbombere i kampen de fører i terrorismen rundt om i verden. Disse tegningene er etter mitt syn en unnskyldning de bruker for å skape bråk, markere seg og true frem voldelige handlinger.
Derfra til vår Jesus. Hvem vet om Jesus var homofil? Han hadde vel ikke barn? Nå har ikke jeg finlest bibelen fra perm til perm, - mulig ligger det mer der som jeg ikke har fått med. Hvem vet hvordan Jesus ser ut? Det var vel ikke fotoapparat på den tiden? Han blir tegnet som en helt ordinær østens mann med glorie over hodet, eller tornekrans. Om noen har lyst å tegne karikatur av han, så fritt frem. Gode tegninger er alltid en fryd for øyet! Hvor mange politikere har ikke blitt tegnet karikatur av i årenes løp? Mange rent hetsende. Dette er det levende mennesker som må tåle, - noe de gjør. Men en avdød, som noen mennesker innbiller seg å vite hvordan har sett ut, da skal det brennes, drepes og oppfordres til vold. I mine øyne er dette gale mennesker som burde vært beskyttet mot seg selv. Har man ikke mer samvittighet overfor levende mennesker, så er man ikke verdig noen Guds beskyttelse og tilgivelse.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.