Utøya til de fattige tiggerne.

Nestekjærlighet har vært tema i alle landets tabloidaviser siden 22 juli i fjor.
Det har ikke vært måte på hvor høyt arbeiderpartibevegelsen har sunget regnbuesangen, fulle av kjærlighet for mennesker og godheten de selv påberoper seg å representere for medmennesker. De har holdt hender med alle i Norge, skrev VG opp og ned på alle forsider i tiden etterpå.
Arbeiderpartiet hevder å representere likeverd. De i likhet med alle andre parti tar avstand fra rasisme. Men hvordan utøver de disse fine holdninger i praksis? De former lover som blir vedtatt i Stortinget. Men hvilke konsekvenser får disse lovene for befolkningen de er satt til å styre og legge til rette for? "Alle skal med" har Jens Stoltenberg messet ut i feberglans foran hvert stortingsvalg.
Det var det med samsvar mellom ord og handlinger.. integriteten.
Arbeiderpartiet og deres barneorganisasjon AUF vil ha tigging i Norge. Med lovens rett så kan de rumenske tiggerne utøve sitt yrke i norske byer og gater. Mange er kriminelle. Eldre damer blir overfalt av kvinnebander sammensatt av de rumenske tiggerne, og politiet advarer folk over hele landet.
Nå blir de hundjaget hvor enn de drar med sitt følge. De siste dager har de fått slå seg ned på en anleggsplass. Verdighet...
På den annen side ligger Utøya, tom og forlatt. Arbeiderpartibevegelsen krangler og vet ikke hvordan de skal bruke den vakre øya etter 22 juli i fjor. Ofrene er begravd og har fått sine gravsteder. Ofre og pårørende som representerte en politikk som de selv hevdet var full av nestekjærlighet og omsorg for befolkningen og mennesker. Hvordan kan man hedre de døde som forfektet slik nestekjærlighet, bedre enn å la disse stakkars rumenske tiggerne som de har invitert inn i landet, men som de lar bo og leve under slike kummerlige forhold at det kan sidestilles med slumområder i Afrika, enn å åpne Utøya for de? På Utøya er det fint og grønt. Der står det tomme ubrukte hus og sanitæranlegg, bygd for å campe så mange mennesker som dette rumenske tiggerfølget har.
Eskil Pedersen ville ta øya tilbake. Nå har han muligheten til å vise sin kjærlighet og gi ordene mening.
Istedet for å danse, flørte og leke på den sommerleir, slik han ønsker, har han nå mulighet til å vise sin kjærlighet og bidra til å ta ansvar for den politikk han er med på å forfekte.