Godt nytt år!

Et år full av spenninger er snart over.

Politikerne har hatt mange utfordringer å ta standpunkt til, som har krevd aktiv handling. Mange har vel kanskje sett de utfordringer komme lenge, uten at noen politikere har ville tatt de inn over seg. Heller har de latt venstresiden bruke de statsstøttede mediene til å rope høyt om rasime og hat.
Reklamen om Norge som velferdsstat har gått varmt rundt i ikkevestlige land i mange år. Men politikere har ikke villet se konsekvensene. Ikke før nå, når konsekvensene har skapt så store utfordringer for land og folk at de er tvunget til å møte disse personlig.

- Norge har vært altfor generøse med diverse velferdsgoder til innvandrere som gjør at de får en betydelig bedre levestandard ved å leve på velferdsgoder i forhold til det de hadde i sitt hjemland. Derfor vil de ikke ha samme insitament for å arbeide, sier Wiborg til Nettavisen.

Det er Arbeiderpartiet og venstresidens politikk som har lagt grunnlaget for de konsekvenser vi ser i det norske samfunnet i dag, som har gjort Norge til dette lukrative migrasjonsmål. Det er de som har lagt grunnlaget for den hatretorikk som har vært, med store motsetninger mellom egen befolkning og folkegrupper i landet. Folk reagerer på urettferdighet, der man ser innvandrere får langt mer hjelp enn det som etnisk norske som har ramlet utenfor av ulike grunner får. Innvandrere kommer med tomme hender og får alt lagt i de, og hjelp til å starte på ny. En etnisk norsk uten midler hjemmefra må starte voksenlivet med gjeld, nedkjørt av å leve marginalt over tid, ved samme startpunkt. Det er ikke gitt at alle etnisk norske har en bemidlet og raus familie som bistår. Hvorfor vil ikke politikere se dette? Hvorfor kan ikke de pedagoger og sosialarbeidere som møter disse mennesker hos NAV hver dag forklare og lære politikerne dette, når de mangler den livserfaring og kunnskap om mennesker og samfunnet vi lever i, selv?
Der urettferdighet skjer, oppstår gjerne motsetninger og deriblant sinne og hat.
Rød-grønn har fått en ny betydning den senere tid. Rødt som advarsel for den grønne side!

Navaz Virani, som kom til Norge i 1973 etter at han og familien ble jagd bort fra Uganda av diktatoren Idi Amin, var ikke nådig. Norsk innvandringspolitikk er på ville veier, den er alt for snill, og asylbehandlingen tar alt for lang tid, sa han for flere år siden.

- Norge ødelegger alt ved å sy puter under armene på folk. De får ikke lov til å jobbe, de får farge-TV og alt. Etter tre år, når de endelig kanskje får lov til å bli her, så er mennesket ødelagt totalt, sier Virani til Nettavisen.

Han opplyser at i flere land i Afrika i dag er det plakater hvor det står at du kan reise til paradis for x-antall kroner, og paradiset det siktes til er Norge.
- Vi lærte om isbjørner før jeg kom til Norge, men nå lærer de, at dersom de slipper inn, så skal de slippe å jobbe resten av livet, sier Virani.
- Når det florerer slike plakater i mange land, så rekrutterer man folk som har en agenda. Det er ikke bra, fortsetter han.
Han viser til Somalierne, en folkegruppe som sliter mye i Norge i dag.

Nå er Sylvi Listhaug satt inn som innvandrings- og integreringsminister etter endringer gjort i Solbergregjeringen like før jul.

– Vi må sørge for at det blir mindre attraktivt for de som ikke har beskyttelsesbehov å komme til Norge, sier hun til VG

Som landbruksminister var Listhaug en nådeløs statsråd, som tilsynelatende kjørte upåvirket frem tross kritikk hun fikk, der politikernes mål var å fjerne småbruk i utkantstrøk, sentralisere og bygge stort innen landbruket. Der de store gårdseierne, ofte i sambruk satte seg i voldsom gjeld til bankene (man kan jo spørre hvem som eier gårdene i Norge lenger). Hvordan dette vil slå ut i krisetider om infrastruktur bryter sammen, gjenstår å se. Jeg tenker med gru på konsekvenser av dette. Hva skal folk leve av i utkantene? Folk må ha arbeid!
For å rydde opp i innvandringspolitikken, så tror jeg Listhaug av den grunn er rett dame på rett plass. Der må store innstramminger og endringer til. Da kan flere i de landområder de kommer fra få hjelp. Som kvinner og barn, som ikke har mulighet til å betale menneskesmuglere og ta sjøveien fatt slik de vitale unge menn som invaderer Europa disse dager.
Man kan i mange tilfeller spørre hva de flykter fra, der de svarer hjelpen de får av den norske stat og befolkningen, med å fly rundt med kniver, true, rane og voldta. Det gjelder langt fra alle, men så for alt for mange av dem! Er det da riktig at norske soldater som er med og finansierer deres opphold her i landet skal sendes til deres hjemland for å forsvare deres kvinner og barn, der de så absolutt fremstår kampdyktige nok selv?

Mens dette kaos pågår i vårt land så handler politikerne bak befolkningens rygg. I dette kaoset får globalistene i Europabevegelsen på tvers av partikratiet i Norge arbeidsro til å la EU og de store oligarkene ta mer makt over Norge og befolkningens økonomi, ved at politikere i Stortinget kan komme til å signere TTIP- avtalen.
EU vil signere to vidtrekkende handelsavtaler: en med Canada (CETA = Comprehensive Economic and Trade Agreement) og ett med USA (TTIP = ttip). (Les mer om TTIP her.)
Den offisielle linjen er at dette vil skape arbeidsplasser og øke den økonomiske veksten. Men de som nyter godt av disse avtalene er ikke borgerne, men de store selskapene. Det medfører blant annet at utenlandske investorer, det vil si kanadiske og amerikanske selskaper får rett til å saksøke den norske stat for skader hvis de mener de har lidd tap på grunn av lover satt av EU eller de enkelte EU-landene. Dette kan også påvirke lovene som ble vedtatt av hensyn til det felles beste, som eksempelvis miljø og forbrukerbeskyttelse.
Forhandlingene foregår i hemmelighet, og norsk presse dekker knapt det som skjer av maktoverdragelse. Politikerne vet lite om fremdriften. De får resultatene i form av lange avtaler etter forhandlingene, og er derfor i stand til bare å godta eller forkaste hele avtalen uten å være i stand til å be om endringer. Norge er ikke med i EU og befolkningen skal ikke finne seg i dette. Når så våre politikere (- ja, er de egentlig våre lenger?) knapt vet hva de holder på med, må de stoppes!

Man kan undre på om disse planene nå er i boks, siden det nå tas effektivt grep om migrasjonsstrømmen som nå sendes hjem igjen, som har forårsaket stort kaos på slik måte at det har vært altoppslukende for befolkningen. Så befolkningen ikke har hatt kapasitet til å følge med og vokte hva politikere med pressens hjelp har holdt på med bak ryggen til befolkningen.

Hareide var ute med syting over at han var blitt kalt for blant annet landsforræder i året som er gått. Det i flyktningepolitikken.
Slik "våre politikere" opererer nå, så er det en forsamling av landsforrædere i Stortinget. EU er allerede inne på Stortinget, og de kaller seg "Europabevegelsen".

I demokratisk styrte land, så følger politikere folkeviljen. Går politikere mot egen befolkningen så kalles det politisk forræderi. Fører de så makt ut av landet over på fremmede hender, så er det landsforræderi. Det står nedfelt i Grunnloven paragrafer ved slike handlinger. Må de politikere som deltar i dette, stilles til ansvar.

Jeg vil at Norge skal ut av både Schengen og EØS avtalen. Schengen for å begrense kriminaliteten som følger med de åpne landegrenser. EØS for å gjøre mulig for fattige land utenfor EØS-området å komme inn på handelsmarkedet, og tjene penger på sine varer så de blir selvberget. Det får de ikke mulighet til i dag, der de holdes nede av oligarkene i EU. Heller sender man "bistandsmidler", for å fremstå prektige i all sin golde grådighet!

Jeg er også for en frihandelsavtale, men ikke en der tar makten fra borgere og nasjonalstater.
Det er en verden i stor endring, hvor maktstrukturer flytter på seg og samles på måter jeg ikke liker. Man ser makten stadig mer blir fratatt borgere og overføres "Europabevegelsen". Man ser borgere som blir stadig mer gjeldstynget. Vi har fått en ny form for slaveri, gjeldsslaver. Sitter man i gjeld til halsen, så tør man ikke opponere. Da har man for mye å miste. Hus, hjem, jobb, familie...

"Du må ikke sove" - av Arnulf Øverland

Ønsker alle mine lesere et godt nytt år! 

God jul til dere alle!

Det stunder mot julehøytid igjen. De fleste barna gleder seg til julefeiringen. Mange av de små snakker om bestemødre og bestefedre som kommer på besøk, eller som de skal tilbringe julehøytiden hos. De små har strevd og frydet seg på juleverksted på skoler og i barnehager. Stolte og forventningsfulle til de skal gi sine foreldre, eller noen de er glad i, de små ting de har strevd og laget med de små fingrene sine. Stolt som haner når de har pakket inn tingene og skrevet merkelapp på, eller pakket de fletta julehjertene av glanspapir i sekkene sine, for å henge på juletreet. Der de har klar formening om hvem som skal få håndverket.

For andre barn er julen en tung tid. De deler ikke gleden, for de vet det blir mange dager med fyll og spetakkel. Mor eller far, eller begge to- som starter dagen med alkohol og rus. Aldri i stand til å gjøre det de fleste foreldre gjør av aktiviteter sammen med barne i julehøytiden. Noen foreldre blir kranglete og utøver vold i fylla mot hverandre, og andre familiemedlemmer. Mange barn blir vitne til slikt.
Det er ikke slik julen skal være for små barn. De små ba aldri om å bli født. Når man har valgt å sette barn til verden, så har man en plikt til å følge de opp på best mulig måte. Til de er blitt så store og fått med den ballast de trenger for å møte livet som voksne, med det ansvar som ligger i det.
Så til dere fyllefanter uten tanker for andre enn dere selv: Kork flaskene, vær nykter i forhold til alkohol og rus, og se barna deres i jula! De små har bare en barndom, og den går så fort. Juleminnene vil alltid følge de! Er du nabo til et barn du vet ikke får en god jul, så inviter det med inn, og på julekino, eller hva det nå er av hyggestund. Man trenger ofte ikke se langt for å yte godhet og hjelp til medmennesker.
- med disse moralske ord, vil jeg ønske alle mine lesere og mennesker der ute,

En riktig god og fredfull jul! 

Må det bli fred ute i verden.

Gammel og sur, men ikke utdatert - skriver Arne Rønning

Er man aktiv på nett og skriver sine meninger og kommentarer, så vekker det gjerne reaksjoner. Det har jeg fått erfare på godt og vondt. Går man hardt ut, må man tåle hardt tilbake. Noen ganger kan man skrive kommentarer i sinne og frustrasjon, og noen ganger kan slike bli tatt ut av kontekst og brukes i andre for å ta fra folk borgelig aktelse. Dette vet Arne Rønning alt om.

Den senere tid har det vært fokus på netthets. Det er vel et knippe som har lagt meg for hat også, som har servert mer enn riktig og rettferdig er, uten å kjenne meg på noe som helst vis.

Arne Rønning som presenterer seg på bloggen sin som "Gammel og sur, men ikke utdatert", er en av dem. Han skriver i sin presentasjon av seg selv at han er: "leirskolelærer, frilance-journalist, hobbyfilosof, enslig (for gammel til å være cool singel)".

En mann med en blogg så full av personlig hat og hån mot meg, fikk meg til å se litt på hva denne godt voksne mannen fra Oppdal representerer, der han henvender seg til meg med "Kjære Ann Tove". Jeg har aldri vært han kjær, like lite som han er eller noen gang vil bli meg kjær.

Arne Rønning skriver at han prøver aktivt å la være og være fordomsfull mot mennesker på bakgrunn av førsteinntrykk og etnisitet, og at han blir opprørt over den generaliseringen han opplever i hverdagen

- men han har svært vanskelig for å takle russere og israelitter, og har lite til overs for greske kelnere.

Han liker heller ikke Senterpartiet, og han er glad for at det er slutt på bygdafestene. For der er han redd han ville fått bank. 

Han har tidligere blitt skremt av blant annet homoseksuelle, og han innrømmer at han er fordomsfull.

Tidligere har han hatt glede av å blotte sine kjønnsorganer på nett, ved å ha fotografert disse og latt de rulle over skjermen, blant kjæledyr og unger. Han angret seg litt, og var redd noen skulle kjenne dem igjen. Jeg undrer på om Arne Rønning ellers har lyster som gjør at han kan være tilregnelig å blotte seg for andre mennesker, som barn, der han er lærer på en leirskole? Man leser tidvis om overgrep mot barn i både barnehager og skoler. En voksen mann som jobber med barn, som utviser så slett vurderingsevne og dømmekraft. Jeg stiller spørsmål ved egnethet til å jobbe med barn.

Han har også stor glede av å håne mennesker han kjenner når de ikke er til stede, skriver han, fra et festlig lag han var i. Han undrer på om han kan ha diagnosen bipolar light. Han innrømmer han var ondskapsfull. Men han gledet seg lystelig, der de andre tilstedeværende ble irriterte. Jeg undrer på hva som bor i et slikt menneske. Skremmende at en slik mann blir gitt ansvar for barn. Der han tittelerer seg "leirskolelærer" i presentasjon av seg selv. Det bildet han skriver av seg selv på sin blogg vitner ikke om mye pedagogiske egenskaper.

Han skriver i en av bloggene at han føler ubehag når han tenker på at han aldri ble best på å spille gitar, danse eller tjene penger i konsulentbransjen. Han skriver videre at han er ubrukelig som håndverker, er middelmådig på det meste annet. Men legge på kjetting er han sabla god på!

- Etter dette skriver han at han er fornøyd med seg selv. 

Ikke føl deg liten Arne Rønning, alle mennesker er gode på flere ting, også du. Jeg kan vertfall legge til en ting til: ondskap Arne Rønning, DET er du god på!
Du er selv inne på at du kan lide av bipolar-light, og skriver at du er sykmeldt. Mot ondskap finnes ingen behandling i skolemedisinen. 

Hva er et hjem uten kjøkken?

Hva skylder vi våre gamle? Et skikkelig måltid? En kule i nakken? - spør Joacim Lund i Oslo By De kalles sykehjem, pleiehjem, gamlehjem. Men hva slags hjem er det som ikke har kjøkken, spør han videre. 

- Det fikk meg til å tenke tilbake og skrive ned mine erfaringer fra institusjoner

Jeg har jobbet som faglært kokk på flere institusjoner der det har vært kjøkken, hvor eldre og syke har vært beboere og pasienter. Til felles har vært matgleden. De som har vært oppegående nok har kommet tuslende en halvtimes tid før maten skal serveres, og har satt seg i spisesalen eller tilhørende dagligstuer hvor de kunne kjent på matlukten, hvor de har gledet seg til middag der lukten av nystekt middag har fylt hjemmet deres. Det har også vært en sosial stund mellom beboere, som har delt lukten og matgleden seg mellom, der de har samlet seg i god tid. Fra kjøkkenareal har man ofte kunnet se de og man har vekslet ord med de under opplegg av mat, og snakket med de i pauser. De fortalte ofte at det luktet så godt, og at de gledet seg til middagen. Mange ganger fortalte de om ting de synes var godt, og som de har lyst på, så kjøkkensjefene lett kunne snappe opp matønsker og tilpasse det innimellom til beboerne. Til felles glede og trivsel på hjemmene. Slike tilbakemeldinger når ikke frem til kjøkken fra beboere fra hjem der mat blir utkjørt, som mangler egne kjøkken i dag. Det er i høy grad livskvalitet, der maten er noe av de få gleder de har igjen i livet når de er kommet til siste veis ende. Skal man ikke unne de gamle og syke den lille glede? Hvor simpel kan politikere og mennesker bli mot de som ingen ting har lenger, ved å ta fra de også denne gleden i livet?

Jeg har også jobbet på andre siden. Ved sykehjem hvor de har fått mat tilbrakt ferdig.
Mange pasienter trenger mye hjelp med maten, både for å skjære opp og bli puttet maten i munnen. Mange har knapt med og dårlige tenner, som gjør spisingen til en tidkrevende prosess. Derfor tar det lang tid å få all maten ut på bordene til beboerne og få mat i alle. Lunken middag er mer regel enn unntak ved slike institusjoner. Når maten er kald, så avgir den ikke så mye duft i rommet eller foran nesen. Maten kommer ofte porsjonsvis i sousvidepakninger a la "Fjordland". Nitriste greier!

Man burde sette stortingspolitikere på den type mat i sine sammenkomster. La de selv føle litt på "trivselen". Der de selv unner seg kun det beste i politiske samlinger.
DE skulle hatt mer juling enn mat! - Som sørger så dårlig for de eldre som har født og fostret de!

Med disse nedleggelser av kjøkken rundt om i institusjonene så raserer de samtidig norsk arbeidsliv for arbeidsplasser, der mange kokker og kjøkkenassistenter er blitt overflødige i arbeidslivet. Hva skal folk jobbe med i fremtiden der arbeidsplasser blir effektivisert bort på slik måte, for å spare penger for staten, der de på den andre side må punge ut til arbeidsledige med trygder fra NAV?
Den høyre hånd vet ikke hva den venstre gjør der hos politikere lenger. Snakker de aldri med sine eldre og syke selv, så de får informasjon om hvordan de eldre og syke har det og opplever det? Økonomene som regner profitt på dette, - hvilke kunnskaper har de om de samfunnsmessige ringvirkningene fra disse besparelsene de har kommet frem til?

Det er på overtid å tenke på menneskelige verdier her i dette landet. Forkast holdninger som at det er en "eldrebølge" - en uproduktiv kvegflokk! Det er mennesker for faen!

Norske sjøfolks arbeidsmiljø i NIS-registrerte skip.

Jeg snakket med et menneske som jobber på båt forleden. Denne jobber for et rederi på NIS-registrert båt. Det har vært fortvilelse om bord hos de norske sjøfolkene i lengre tid, da mange har brukt stor del av tiden i sjøen til å sitte på toalett, syke i magen av det dårlige kostholdet og de dårlige hygieniske forhold rundt tilberedningen av mat om bord.
Må det gå så langt at disse sjømenn blir ødelagt i fordøyelsessystemet på slik måte at de blir varige uføre og må gå over på trygdeordninger her i Norge, fremfor å jobbe? Det kan bli konsekvensene av å jobbe og leve under slike forhold ombord i de NIS-registrerte båtene.

Norsk Internasjonalt Skipsregister

Siden båtene er registrert i utlandet så gjelder ikke norsk matkontroll under Matillsynet. Det tross at det står i hovedformålet til NIS at de skal være et ledd i den offentlige kontrollen som sikrer rettigheter i norske skip.

I NIS' lovgivning punkt 3., står det at det er lagt stor vekt på å opprettholde et kvalitetsregister som sikrer at skip registrert i NIS har høy sikkerhet og gode arbeidsbetingelser. Hvilken sikkerhet og gode arbeidsbetingelser er det, når sjøfolkene ombord i disse båter blir syke av den mat som blir tilberedt og servert ombord? Hvordan vil en syk sjømann med ansvar for sikkerhet ombord og andre som er syke av besetningen handle i krisesituasjoner som måtte oppstå, der folk kan risikere å måtte hoppe i vannet når som helst?

Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

Mennesker som ikke har kompetanse på verken matlaging eller hygiene blir ansatt på luselønninger med lønnsnivå de har i sine hjemland, som norske faglærte kokker ikke kan konkurrere med. Rederne ser kun penger og profitt. Mens mannskapet lider.
Norge- den norske gamle sjøfartsnasjonen. Det er en skam!
  

Jeg trodde først det var bildet av avføringen sin jeg ble vist, men dette var middagen. Ikke en grønnsakbit til.

Lagret med råtne grønnsaker. Grønnsaker som ble lagret blant epler som skiller ut etylengass, som fremskynder forråtnelse på andre grønnsaker. Det vitner om at ansvarlig kokk ikke har begrep om lagring av matvarer.

En oppvaskkost så full av gamle matrester og så utslitt at den var direkte helsefarlig. Sluker i vasken der mat blir håndtert som aldri blir rengjort eller desinfisert.

Slikt utslitt utstyr brukes der mat tilberedes, mens det lå en kasse med nye oppvaskkoster på lager.
"Kokken" brydde seg ikke,  hadde ikke bedre vett.

Fritert Scampi og pommes frites servert som selvstendig middag. Ingen grønnsaker til.

Det kan se ut som Chili Con Carne, og stekte blekksprutringer. Her heller ingen grønnsaker til middagen.
Folk får mangelsykdommer av slik dårlig ensidig kosthold.

             

Stekt kjøtt, fet bearnaisesaus og pommes frites. Helt fritt for grønnsaker.

Frityrstek fisk og stekt blekksprut. Ikke en grønnsakbit.

Dette viser hygienen i byssa. Der mat til sjøfolkene blir laget. Mat som ramler utenfor pannen og slengt tilbake i denne fra en slik møkkete ovn. Kunne du tenkt deg og spise den? Denne er ikke gjort grundig ren på måneder og år.

Når jeg ble kjent med dette så undrer jeg på om den velspiste milliardæren Fredriksen med døtrene, og andre redere selv kunne tenkt seg å spist slik mat, tilberedt under slike forhold.

- Dette er utfallet av at rederne skal tjene mest mulig penger. Når politikere snakker om at de vil få redere til å flagge "hjem" er det NIS de snakker om. Lite kommer inn i statskassen når utlendingene ikke skatter til Norge, og tar fra de norske sjøfolkene jobbene. Det på bakgrunn av at de norske sjøfolkene ikke kan konkurrere med de som kan leve i sine hjemland for slikk og ingen ting.

• Seks av ti skip i norsk utenriksfart har utenlandsk flagg viser årsberetningen fra Norges rederiforbund (april 2015). Andelen skip med norsk flagg har falt fra 67,2 prosent i 2000 til 46 prosent ti år senere, og videre til 41,6 prosent i år. - skriver ABC-nyhetene.
• Flere norske rederier varsler at de vil flagge hjem sine skip som følge av at regjeringen myker opp reglene i skipsregisteret. - skriver ABC-nyhetene
• Les også om hvordan staten har ranet norske sjøfolk, skrevet av jurist Herman J. Berge.

Mafiavirksomheten i matvarebransjen

Tidligere i år gikk dokumentaren "Matvarekrigen", på Brennpunkt. Mange fikk den med seg og aksjonerte. For de som ikke fikk sett den, så anbefaler jeg sterkt å se den! Det anser det som en borgerplikt å bidra til å få bukt med råttenskapen blant makthaverne i dette samfunnet.

-  og sa: "enten må du ha alle Narvesen i hele landet, eller ingen Narvesen." (ca 9:15)

Rolf Rune Forsberg er, konditormester, største aksjonær og daglig leder i Hval Sjokoladefabrikk.
De siste 20 år har han brukt på å forsøke å bygge opp Hval som merkevare. I fjor sa matvarekjedene nei til å ta inn Hval sin sjokolade og marsipan, for plassene i butikkene hadde de solgt til Nidar.
Den 7. februar 2014 ble en lastebil sendt til søppelfyllingen utenfor Sandefjord. Lastebilen hadde med seg en halv million marsipansjokolader fra Hval sjokoladefabrikk. Marsipanen veide tilsammen hele 15 tonn, og hadde ingen skader! Søppelfyllingsbedriften var bedt om å destruere all marsipansjokoladen så den ikke kom på markedet igjen.
Årsaken var at konkurrenten Nidar var i konflikt med Norgesgruppen om plasseringen i butikkene. Forsberg og Norgesgruppen var i denne tiden i dialog om leveranse.
Lederen av Hval sjokolade får henvendelse om "privat label", som betyr produksjon hvor butikkene kunne få bruke sitt eget merke som eks. First Price, Label... etc. på sjokoladen fra Hval.

Forsberg mobilliserer for tidenes satsing i sjokoladefabrikken og står på!

Men når julemarsipanen skulle ut var Hvalen blitt til en gris. 

Da Hval leverte hadde det løsnet mellom Nidar og Norgesgruppen. Nidar betalte ni millioner kroner til Norgesgruppen for god plassering i butikkene. Da fikk ikke Norgesgruppen solgt ut all Hvals sjokolade som de hadde forpliktet seg til. 

Forsbergs første forsøk på å komme inn i dagligvarekjedene endte med at deres produkt ble kjørt på fyllingen.

Familiene som driver kjedene er blitt steinrike i løpet av en generasjon, og forbrukerne betaler overpris for varene sier en tidligere ansatt i Norgesgruppen til Brennpunkt.
Leverandører betaler syv til ti milliarder kroner årlig i bonuser til markedstøtter i kjedene.
Norgesgruppen forsvarer det med at de pengene trekkes av på varene hvor det gjør varene billigere for forbrukerne.
Problemet er at de betaler en stor sum bonuser som følger varen, som ikke når ut til forbrukerne sier en av talsmennene.

Norgesgruppen vil ikke gi reporter i Brennpunkt innsyn i avtalene som viser at bonusene følger varene og kommer forbrukerne til gode. Han begrunner det med at avtalene er konfidensielle.

Dagligvarekjedene får høyere priser fra Leverandøren, men har måtte kutte kostnader for å holde prisene nede.

Dokumentaren i sin helhet kan sees her. -hvor opplysninger over er hentet fra.

Etter at dette ble kjent for forbrukere landet over, så ekspanderte Hval sjokoladefabrikk. Flere butikker tok inn deres sjokolade. Coop tok den også inn i sitt assortiment fra Candy King. 

Nå må Hval sjokoladefabrikk si opp mange av sine ansatte, for nå har Coop, med slagordet "litt mitt, litt ditt", sagt opp avtalen med Candy King og Hval sjokolade blir igjen skviset ut, der Nidar har fått all plass i Coop-kjeden. De som markedsfører seg som forbrukerne og medlemmenes egen kjede. 

Er det dette befolkningen i Norge vil? Neppe! Befolkningen vil nok at det skal være muligheter for alle til å etablere bedrifter her i landet, være mulig for alle grundere å starte opp og drive butikker, ikke gitt noen få oligarker som nå, som har all makt og grafser til seg alt av penger i samfunnet. Det skal være muligheter for å etablere noe også for andre og etterkommere!

Dette handler om mafiavirksomhet i matvarebransjen og det bør forbrukerne, oss kunder gjøre alt for å stanse. Vi skal ikke ha det slik her i landet!

Derfor oppfordrer jeg alle mine lesere og folk i landet om å slutte å kjøpe smågodt fra hyllene i Coops sine butikker. Tving de slik til å gjøre plass i butikkene til fristilte hardtarbeidende næringsdrivendes produkter, som på ærlig vis ønsker å drive sjokoladefabrikk og annen produksjon som kommer oss forbruker til gode. 

Hjemmesiden til Hval

Jeg håper så mange som mulig deler denne blogg, så det blir kjent.
Vær oppmerksom på at jeg ikke tjener fem flate øre på denne bloggingen, for den er reklamefri. Jeg skriver ikke for å ramme noen vondt, men for rettferdighet og ærlig spill i maktstrukturene i samfunnet, så alle blir gitt mulighet for å skape noe. Vi har unger som skal bli gitt muligheter her i samfunnet. De bør slippe å vokse opp og leve med slik mafiavirksomhet.

Les også:

• Coop fraskriver seg ansvar og lyver.