07 desember 2015

Gammel og sur, men ikke utdatert - skriver Arne Rønning

Er man aktiv på nett og skriver sine meninger og kommentarer, så vekker det gjerne reaksjoner. Det har jeg fått erfare på godt og vondt. Går man hardt ut, må man tåle hardt tilbake. Noen ganger kan man skrive kommentarer i sinne og frustrasjon, og noen ganger kan slike bli tatt ut av kontekst og brukes i andre for å ta fra folk borgelig aktelse. Dette vet Arne Rønning alt om.

Den senere tid har det vært fokus på netthets. Det er vel et knippe som har lagt meg for hat også, som har servert mer enn riktig og rettferdig er, uten å kjenne meg på noe som helst vis.

Arne Rønning som presenterer seg på bloggen sin som "Gammel og sur, men ikke utdatert", er en av dem. Han skriver i sin presentasjon av seg selv at han er: "leirskolelærer, frilance-journalist, hobbyfilosof, enslig (for gammel til å være cool singel)".




En mann med en blogg så full av personlig hat og hån mot meg, fikk meg til å se litt på hva denne godt voksne mannen fra Oppdal representerer, der han henvender seg til meg med "Kjære Ann Tove". Jeg har aldri vært han kjær, like lite som han er eller noen gang vil bli meg kjær.

Arne Rønning skriver at han prøver aktivt å la være og være fordomsfull mot mennesker på bakgrunn av førsteinntrykk og etnisitet, og at han blir opprørt over den generaliseringen han opplever i hverdagen


- men han har svært vanskelig for å takle russere og israelitter, og har lite til overs for greske kelnere.



Han liker heller ikke Senterpartiet, og han er glad for at det er slutt på bygdafestene. For der er han redd han ville fått bank. 


Han har tidligere blitt skremt av blant annet homoseksuelle, og han innrømmer at han er fordomsfull.


Tidligere har han hatt glede av å blotte sine kjønnsorganer på nett, ved å ha fotografert disse og latt de rulle over skjermen, blant kjæledyr og unger. Han angret seg litt, og var redd noen skulle kjenne dem igjen. Jeg undrer på om Arne Rønning ellers har lyster som gjør at han kan være tilregnelig å blotte seg for andre mennesker, som barn, der han er lærer på en leirskole? Man leser tidvis om overgrep mot barn i både barnehager og skoler. En voksen mann som jobber med barn, som utviser så slett vurderingsevne og dømmekraft. Jeg stiller spørsmål ved egnethet til å jobbe med barn.



Han har også stor glede av å håne mennesker han kjenner når de ikke er til stede, skriver han, fra et festlig lag han var i. Han undrer på om han kan ha diagnosen bipolar light. Han innrømmer han var ondskapsfull. Men han gledet seg lystelig, der de andre tilstedeværende ble irriterte. Jeg undrer på hva som bor i et slikt menneske. Skremmende at en slik mann blir gitt ansvar for barn. Der han tittelerer seg "leirskolelærer" i presentasjon av seg selv. Det bildet han skriver av seg selv på sin blogg vitner ikke om mye pedagogiske egenskaper.


Han skriver i en av bloggene at han føler ubehag når han tenker på at han aldri ble best på å spille gitar, danse eller tjene penger i konsulentbransjen. Han skriver videre at han er ubrukelig som håndverker, er middelmådig på det meste annet. Men legge på kjetting er han sabla god på!
- Etter dette skriver han at han er fornøyd med seg selv. 





Ikke føl deg liten Arne Rønning, alle mennesker er gode på flere ting, også du. Jeg kan vertfall legge til en ting til: ondskap Arne Rønning, DET er du god på!
Du er selv inne på at du kan lide av bipolar-light, og skriver at du er sykmeldt. Mot ondskap finnes ingen behandling i skolemedisinen. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.