Er Høyesterett blitt arbeidssky? Eller skorter det på kunnskap?

Lover og regler har vi for det meste, men det som er frustrerende å se er at det ser ut til å gjelde to sett lovverk i Norge. Ett for den lille mann og kvinne, og ett for den mer eller mindre selvutnevnte eliten i landet, som til tider herjer stygt med folk som blir utsatt for overgrep av ymse slag, hvor de ser seg nødt til å kontakte rettshjelp og få sine saker prøvd for domstolene, for slik å bli ruinert av rettsutgifter.
Etter at den forrige regjeringen økte rettsgebyret og satte det så høyt at meningmann i landet uten oppsparte midler kunne forskuttere dette, så sank ytterligere rettsikkerheten. Folk med dårlig økonomi, så seg ikke lenger i stand økonomisk å kjøre sine saker i rettsystemet, samme hvor mange overgrep og lovbrudd de ble utsatt for. Det ofte fra statlige forordninger som eksempel NAV.
Siden jeg blogger får jeg ofte tilsendt saker. Noen av de bringer jeg frem her på bloggen. Jeg synes det er viktig at folk i landet får se hvordan "systemet" fungerer. Av og til bistår jeg også med dokumentskriving opp mot ulike instanser og stiller støttende i rettsaler. Dette frivillige arbeidet gir meg ikke en krone i inntekt. Heller ikke denne bloggen, som man ser er uten reklame. Det er et engasjement for rettferdighet som driver meg til å skrive, og til å hjelpe. Når folk ikke har penger til juridisk profesjonell bistand, så er man et medmenneske og er med å tar samfunnsansvar som voksent individ.

Her vil jeg presentere sider av en sak som menneskerettsjurist Marius Reikerås har hjulpet et menneske med. Reikerås hjelper også mennesker som blir holdt nede av rettsmyndighetene i landet. Så vidt jeg vet så driver heller ikke han privat praksis som gir inntekter av det nasjonale dugnadsarbeidet for staten. Saken i seg selv kjenner jeg ikke, men jeg reagerer på Høyesteretts arroganse, der man kan se i scannet kjennelse under, at Høyesterett beordrer at de ikke vil ta saker hvor Reikerås hjelper mennesker, der han har hjulpet mange med juridisk saksgang opp mot rettsmyndighetene.
Jeg har lyst å sette Høyesteretts justitiarius på potta og be han lese Menneskerettighetene, som er del av Norges Grunnlov. Der de kommer i konflikt har Menneskerettighetene forrang.
Såvidt jeg vet har jurist Marius Reikerås høy anerkjent kompetanse, utdannet som han er ved UIO med flotte resultater, således må man vel anse han også sakkyndig for en rettsak, om han fører penn og ord for et menneske som ikke har ressurser til å leie kostbar advokatbistand. Høyesterett viser i kjennelsen under til Tvistelovens 3-3, 4.ledd, hvor det står: "Retten kan tillate at en annen skikket myndig person opptrer som prosessfullmektig. Personer som driver ervervsmessig eller stadig rettshjelpvirksomhet, kan bare være prosessfullmektig hvis de oppfyller vilkårene i domstolloven § 218."
Ser man nærmere på Domstollovens § 218 punkt 1. står det: "Den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men ikke har advokatbevilling, kan yte rettshjelp".

Det kan se ut som det plager Høyesteretts representanter at jurist Marius Reikerås har sendt flere saker til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg og vunnet frem med disse, blant annet nordsjødykkersaken som Høyesterett avviste. Å bli parkert slik av en jurist når man bekler det som skal være den høyeste juridiske kompetanse i landet må være flaut for embetsfolkene i sorte kapper i Høyesterett! Når de begrunner med at Reikerås "driver stadig rettshjelpvirksomhet", så bør det ringe noen bjeller i disse kloke hoder i Høyesterett. Gjorde de jobben sin i tråd med lovverket de er satt til å forvalte, så slapp Reikerås å sende så mange saker. Det er deres egen manglende kompetanse på menneskerettigheter som gjør hans aktivitet nødvendig for mange mennesker.

(Utdrag fra Menneskerettighetserklæringen)

I punkt to i artikkel 21 i skjermdump fra Menneskerettighetene over så står det at Dommere skal ta sete i Domstolen som privatpersoner. Man skal huske det var som privatpersoner de fleste dommere tidligere satt og dømte i norske rettsaler, uten å ha signert dommerforsikringene. Således var ingen av lovene de signerte gyldige. (Flexipedsaken) De samme dommerne endret loven og dømte seg selv frikjent fra straffbar handling, tross at Grunnloven helt klart pålegger de å signere disse før de tiltrer sine embeter.

Ser man på punkt tre, så blir også den full kollisjon med flere dommeres tilknytning til frimureriet, der de sverger lojalitet og troskap i eden de der avlegger. Om noen av dommere som her har signert er brødre i brorskapet er meg ukjent. Her ligger en annen sak hvor Norge ble dømt i EMK. Her en annen.

Men det viktige for denne saken er at dommere skal ha høy moralsk karakter. Jeg stiller stort spørsmål ved den moralen, siden de samstemt vil skvise Reikerås ut fra å hjelpe mennesker i rettsaker, med begrunnelse at han fremmer for mange saker. Er de blitt arbeidssky i Høyesterett? Eller er de livredd for å bli mer avkledd for befolkningen, for manglende kunnskap om lovverket og maktmisbruk i norske domstoler? Man kan få inntrykk av det.

Har ikke embetsfolkene i Høyesterett lest Menneskerettighetene? 

Når vår egen Høyesterett ignorer befolkningen som blir utsatt for overgrep fra staten og i rettslokalene der de er satt til å forvalte lov og rett, så er det jo godt at den Europeiske menneskerettsdomstolen (EMK) tar Marius Reikerås og den norske befolkning på alvor. Det er en skam for nasjonen Norge at man må trekke saker så langt. En stat for befolkningen, eller befolkningen for staten, slik myndigheter er ser ut til å mene?

Det er flere som er nektet å føre saker for retten. Der "sakkyndige" nekter å ta i mot sakspapirer fra frivillige hjelpere. Trår man makten for nær, kan det se ut som at det settes ut sanksjoner. Denne damen fikk tidligere samme beskjed fra Høyesterett. Hva er det de er redd?

Her ligger hele lovteksten til Menneskerettsloven

Det kan se ut som at advokater som jobber med menneskerettssaker blir forfulgt og avskjediget av den indre sirkel i justisverket i Norge.  Les på Verdidebatt om flere advokater som blir lagt kjepper i hjulene for av disse.

Les også:
Ressurssvake når ikke frem i rettsapparatet vårt, på Forskning.no

Hvem er det som dømmer menneskers lovbrudd i landet? 
Nå har ikke jeg gått nærmere inn i saken på nedenstående dommers handlinger som ligger til grunn for Bergens Tidendes oppslag der en dommer er siktet for korrupsjon. Men enn så lenge saken pågår, så skal slikt få dømme andre, når denne kan se ut til å være kriminell selv? Snakk om bukken til å passe havresekken. Hvor er alminnelig gangsyn igjen innen justisen i Norge? Kan man ha respekt for de sortkledde i rettslokalene, som fortoner seg som narrer og spøkelsekladder, mer enn det som skal være de høyeste innen vårt rettsvesen og aktede tjenestemenn som skal avsi dommer, tjene rett og galt?
Er denne dommeren frimurer, siden han får fortsette sitt virke mens saken pågår? Er det noen som kan bekrefte eller avkrefte det? Broderskapet i rettslokalene, hånd i hånd...

Skjermdump over er hentet fra Bergenavisen her.

Dommeren avviste sak mot Statoil, og fikk jobb i Statoil

Justisembedet i Norge er gjennomsyret råttent!
Økokrim er sperret for innsyn i klientkontoer til advokater. Revisor er eneste som har innsyn og denne har taushetsplikt. Hvordan skal man da kunne nøste opp økonomisk kriminalitet blant hvitsnippkjeltringene, og korrupsjon som foregår i denne staten?
 

Les hele høyesteretts kjennelse her på domstol.no