Ytringsfrihet, heksejakt og dobbelmoral

I dag kunne man lese i avisa Nordlys at en ung mann fra FpU forlot en fotballpub av den grunn det var så mange innvandrere fra et asylmottak på puben. Han mente det ikke var greit å føle seg som en innvandrer i eget land. Dette har vekket storm i nettavisene. Per-Willy Amundsen støttet den 18 år gamle FpU'ern og sa til avisa Nordlys at han ville gjort det samme.
Ungdom mot rasisme vurderer å anmelde Amundsen skriver Dagbladet.
Amundsen ønsker de lykke til med det og lurer på om grunnskoleutdanningen i Norge er så dårlig at elever ikke klarer å forstå hva ytringsfriheten handler om. Han mener det er bekymringsverdig.

Jeg er en godt voksen kvinne som har jobbet mange år i hotell og restaurantbransjen. Derfor fattet jeg interesse for de reaksjoner dette vakte. Min erfaring fra bransjen er at "norske hvite prektige mennesker" som fremstår som politiske korrekte, de snur ofte i døren samme hvilket utested det er, om dette er befestet med mange ikkevestlige innvandrere. Det jeg skriver er faktisk virkeligheten i utelivsbransjen. Denne unge mannen i FpU sa det høyt, alle de andre går stilltiende ut og vekk fra lokalene uten å si årsaken høyt og offentlig. Er det rettferdig at en ung mann, skal svi for det som er aktive handlinger fra de fleste nordmenn på byen?

Jeg tar ikke stilling til handlingen, men jeg står opp for ytringsfriheten i Norge, som aldri har vært under større press enn disse dager i landet, hvor rasismekort, høyreekstremist og breivikstempel kastes på mennesker som ganning av verste sort.

Etter en spørreundersøkelse restaurantbransjen, så finner også Rita Karlsen samme holdninger blant svært mange nordmenn. Restauranteiere er livredd for å stå frem, for de er redd for å bli hengt ut i media, der de er redd det blir drepen for bedriftene deres. Mange norske kvinner skyr ikkevestlige mannlige innvandrere på utesteder, da de har et annet kvinnesyn, hvor de tillater seg å klå på damene på dansegulvet.

Grunnlovens § 100 lyder:
" Ytringsfrihed bør finde Sted.

       Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

       Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grænser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

       Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

       Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

       Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

Endret ved grlbest. 30 sep 2004 kunngjort ved res. 29 okt 2004 nr. 1402, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 271, 27 mai 2010 kunngjort ved res. 18 juni 2010 nr. 825."