Her snakker Menneskerettsjurist Marius Reikerås om også dette maktmisbruket under demonstrasjonen for gransking av barnevernet i Norge, som gikk i Trondheim 3 mai, dette år.
"Att: Barne-, likestillings- og
inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen
Akersgata 59
Postboks 8036 Dep 0030 Oslo
Brevet legges ut på Facebook til allmenn orientering
VEDRØRENDE: FYLKESNEMNDENE OG FORHOLDET TIL DEN EUROPEISKE MENNESKERETTSKONVENSJON.
ÅPENT SPØRSMÅL TIL STATSRÅDEN.
Mener statsråden at fylkesnemnda oppfyller de forpliktelser som Norge har etter Menneskerettskonvensjonen?
Begrunnelse og redegjørelse for spørsmålet:
Dette brevet er skrevet på vegne av svært mange nordmenn som har fått sine skjebner forseglet av fylkesnemndene. De uttallige skjebnene som fylkesnemndene rår over, blir beskrevet og delt på sosiale medier. På den måten kan de som føler seg utsatt for urett, være aktive i et sosialt medium og dermed oppstår det et felleskap for de som av ulike årsaker har fått livene sine snudd opp ned som følge av det de mener er offentlige overgrep. .
Det fine med slike sosiale medier, er at det kan brukes til å dele kunnskap og dermed øke folks bevissthet omkring de rettigheter som de faktisk har.
I denne forbindelse, er det derfor flere og flere som lurer på om fylkesnemndene, siden ordningen ble opprettet, har vært i strid med de krav som følger av internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av.
I NOU 2005: 09 står det under Ressursbruk og rettssikkerhet i fylkesnemndene for sosiale saker følgende:
”Retten til en rettferdig rettergang finnes igjen i en rekke internasjonale menneskerettighetsinstrumenter
Fokus her skal holdes på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 6 (1).
Bestemmelsen kommer ikke direkte til anvendelse på barne- og sosialnemndene. Det er tilstrekkelig at den rettslige prøvingen av barne- og sosialnemndenes vedtak er i samsvar med kravene i bestemmelsen."
Her sier den offentlige utredningen rett ut at EMK artikkel 6 (1) ikke kommer til anvendelse på fylkesnemnda.
Staten mener at så lenge de ordinære domstoler er et tribunal som kan overprøve fylkesnemndas vedtak, så gjør det ikke noe om fylkesnemnda selv ikke oppfyller kravene til EMK artikkel 6.
Staten har altså trukket den slutning at EMK ikke krever oppfyllelse av artikkel 6(1) for et førstelinjeorgan som fylkesnemnda, fordi avgjørelsene er undergitt full overprøving ved ordinære domstoler som oppfyller konvensjonens krav.
Det er imidlertid svært tvilsomt om statens standpunkt får anvendelse på fylkesnemnda. I andre avgjørelser for Den europeiske menneskerettsdomstol, har dette forgjeves vært påberopt fra statenes side, idet EMD har krevet artikkel 6(1) oppfylt også i førsteinstansbehandlingen, altså for fylkesnemnda.
En særlig grundig drøftelse av problemstillingen finnes i De Cubber, Series A no. 86 para 31-33. Saken, som var mot Belgia, gjaldt i korthet spørsmål om artikkel 6(1) var krenket i en straffesak der undersøkelsesdommeren i saken senere deltok som dommer under pådømmelsen i første instans. EMD konkluderte med krenkelse fordi domstolen ikke hadde vært uavhengig og upartisk. Spørsmålet var dernest om dette var reparert ved ankebehandlingen, som De Cubber ikke hadde noe å innvende mot. Dette ble besvart benektende, idet EMD i denne saken krevet at artikkel 6(1) måtte oppfylles også ved førsteinstansbehandlingen med følgende bærende begrunnelse:
«Article 6 para. 1 (art. 6-1) concerns primarily courts of first instance;
Synspunktene fra De Cubber i 1984 er fulgt opp i senere saker, blant annet i rekken av dommer i de engelske krigsrettssakene hvorav den første var Findlay, Reports 1997-I no. 30.
Dommene tilsier at domstolsbetegnelsen forplikter. Når man befinner seg på kjerneområdet for dømmende virksomhet i artikkel 6(1), løsning av privatrettslige tvister og pådømmelse av straffesaker, har partene krav på en behandling ved den domstol som stilles til rådighet som den ordinære førsteinstans som fullt ut må oppfylle kravene i artikkel 6(1). Vesentlige svikt på dette punkt vil ikke kunne rettes opp ved ankebehandling.
I Ot.prp. nr. 64 (2004-2005) som gjelder lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester og lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) m.v erkjenner da også ditt departement at fylkesnemnda ikke er en førsteinstans.
Jeg siterer fra kapittel 10 "Rettslig overprøving av fylkesnemndas vedtak etter barnevernloven":
"Barne- og familiedepartementet og Justisdepartementet har imidlertid kommet frem til at den mest effektive og enkleste måten å korte ned den totale saksbehandlingstiden i barnevernsakene på, er at fylkesnemndenes vedtak kan bringes direkte inn for lagmannsretten. Det kan hevdes at når lagmannsretten blir førsteinstans, ....."
Avslutningsvis vil jeg bemerke at EMD gjentatte ganger har presisert at begrepet "tribunal" eller "court" er et autonomt begrep. Hva det kalles i de respektive land, er dermed ikke avgjørende.
Fylkesnemnda er et forvaltningsorgan, som foretar de mest alvorlige inngrep overfor enkeltindividet. Denne ordningen, som også fra statlig side erkjennes ikke tilfredsstiller EMK art 6, har dermed etter all sannsynlighet vært konvensjonsstridig siden den ble opprettet.
Det bes om statsrådens svar på dette. Svaret vil, når det er gjort kjent, legges ut på Facebook.
Bergen den 14.5.13
På vegne av alle de som ber om svar:
Marius Reikerås"
Anbefaler også å lese denne kronikken om barnevernet, skrevet av barnevernspedagog og sosiolog, Salve Bjorå: «I mitt arbeid med barnevern har jeg sett en utvikling med skjerpede fronter og økt profesjonsmakt, hvor trumfkortet «barnets beste» trekkes ut av ermet som det uangripelige argument»
Akersgata 59
Postboks 8036 Dep 0030 Oslo
Brevet legges ut på Facebook til allmenn orientering
VEDRØRENDE: FYLKESNEMNDENE OG FORHOLDET TIL DEN EUROPEISKE MENNESKERETTSKONVENSJON.
ÅPENT SPØRSMÅL TIL STATSRÅDEN.
Mener statsråden at fylkesnemnda oppfyller de forpliktelser som Norge har etter Menneskerettskonvensjonen?
Begrunnelse og redegjørelse for spørsmålet:
Dette brevet er skrevet på vegne av svært mange nordmenn som har fått sine skjebner forseglet av fylkesnemndene. De uttallige skjebnene som fylkesnemndene rår over, blir beskrevet og delt på sosiale medier. På den måten kan de som føler seg utsatt for urett, være aktive i et sosialt medium og dermed oppstår det et felleskap for de som av ulike årsaker har fått livene sine snudd opp ned som følge av det de mener er offentlige overgrep. .
Det fine med slike sosiale medier, er at det kan brukes til å dele kunnskap og dermed øke folks bevissthet omkring de rettigheter som de faktisk har.
I denne forbindelse, er det derfor flere og flere som lurer på om fylkesnemndene, siden ordningen ble opprettet, har vært i strid med de krav som følger av internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av.
I NOU 2005: 09 står det under Ressursbruk og rettssikkerhet i fylkesnemndene for sosiale saker følgende:
”Retten til en rettferdig rettergang finnes igjen i en rekke internasjonale menneskerettighetsinstrumenter
Fokus her skal holdes på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 6 (1).
Bestemmelsen kommer ikke direkte til anvendelse på barne- og sosialnemndene. Det er tilstrekkelig at den rettslige prøvingen av barne- og sosialnemndenes vedtak er i samsvar med kravene i bestemmelsen."
Her sier den offentlige utredningen rett ut at EMK artikkel 6 (1) ikke kommer til anvendelse på fylkesnemnda.
Staten mener at så lenge de ordinære domstoler er et tribunal som kan overprøve fylkesnemndas vedtak, så gjør det ikke noe om fylkesnemnda selv ikke oppfyller kravene til EMK artikkel 6.
Staten har altså trukket den slutning at EMK ikke krever oppfyllelse av artikkel 6(1) for et førstelinjeorgan som fylkesnemnda, fordi avgjørelsene er undergitt full overprøving ved ordinære domstoler som oppfyller konvensjonens krav.
Det er imidlertid svært tvilsomt om statens standpunkt får anvendelse på fylkesnemnda. I andre avgjørelser for Den europeiske menneskerettsdomstol, har dette forgjeves vært påberopt fra statenes side, idet EMD har krevet artikkel 6(1) oppfylt også i førsteinstansbehandlingen, altså for fylkesnemnda.
En særlig grundig drøftelse av problemstillingen finnes i De Cubber, Series A no. 86 para 31-33. Saken, som var mot Belgia, gjaldt i korthet spørsmål om artikkel 6(1) var krenket i en straffesak der undersøkelsesdommeren i saken senere deltok som dommer under pådømmelsen i første instans. EMD konkluderte med krenkelse fordi domstolen ikke hadde vært uavhengig og upartisk. Spørsmålet var dernest om dette var reparert ved ankebehandlingen, som De Cubber ikke hadde noe å innvende mot. Dette ble besvart benektende, idet EMD i denne saken krevet at artikkel 6(1) måtte oppfylles også ved førsteinstansbehandlingen med følgende bærende begrunnelse:
«Article 6 para. 1 (art. 6-1) concerns primarily courts of first instance;
Synspunktene fra De Cubber i 1984 er fulgt opp i senere saker, blant annet i rekken av dommer i de engelske krigsrettssakene hvorav den første var Findlay, Reports 1997-I no. 30.
Dommene tilsier at domstolsbetegnelsen forplikter. Når man befinner seg på kjerneområdet for dømmende virksomhet i artikkel 6(1), løsning av privatrettslige tvister og pådømmelse av straffesaker, har partene krav på en behandling ved den domstol som stilles til rådighet som den ordinære førsteinstans som fullt ut må oppfylle kravene i artikkel 6(1). Vesentlige svikt på dette punkt vil ikke kunne rettes opp ved ankebehandling.
I Ot.prp. nr. 64 (2004-2005) som gjelder lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester og lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) m.v erkjenner da også ditt departement at fylkesnemnda ikke er en førsteinstans.
Jeg siterer fra kapittel 10 "Rettslig overprøving av fylkesnemndas vedtak etter barnevernloven":
"Barne- og familiedepartementet og Justisdepartementet har imidlertid kommet frem til at den mest effektive og enkleste måten å korte ned den totale saksbehandlingstiden i barnevernsakene på, er at fylkesnemndenes vedtak kan bringes direkte inn for lagmannsretten. Det kan hevdes at når lagmannsretten blir førsteinstans, ....."
Avslutningsvis vil jeg bemerke at EMD gjentatte ganger har presisert at begrepet "tribunal" eller "court" er et autonomt begrep. Hva det kalles i de respektive land, er dermed ikke avgjørende.
Fylkesnemnda er et forvaltningsorgan, som foretar de mest alvorlige inngrep overfor enkeltindividet. Denne ordningen, som også fra statlig side erkjennes ikke tilfredsstiller EMK art 6, har dermed etter all sannsynlighet vært konvensjonsstridig siden den ble opprettet.
Det bes om statsrådens svar på dette. Svaret vil, når det er gjort kjent, legges ut på Facebook.
Bergen den 14.5.13
På vegne av alle de som ber om svar:
Marius Reikerås"
Anbefaler også å lese denne kronikken om barnevernet, skrevet av barnevernspedagog og sosiolog, Salve Bjorå: «I mitt arbeid med barnevern har jeg sett en utvikling med skjerpede fronter og økt profesjonsmakt, hvor trumfkortet «barnets beste» trekkes ut av ermet som det uangripelige argument»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.