17 mai 2013

Ja vi elsker dette landet... Men hvor er det på vei?

I dag er det nasjonaldagen. Vi skal feire vårt land, vår selvstendighet.
Det er med blandede følelser jeg møter dagen. Norge er ikke lenger selvstendig og fritt. Vi har en regjering og et Storting som aktivt har jobbet med å overføre norsk makt på fremmede hender. De har rasert vårt land som selvstendig nasjon. Vi lever som husmenn i eget land. Flere jurister og støttespillere er i gang med å avdekke forræderiet som er skjedd og som skjer daglig av de høyere makter i landet.


Jurisk Marius Reikerås har kommet med et innspill til Leirstein på gruppen Dommerforsikringer- på Facebook:
"
Innspill til Ulf Isak Lerstein i forbindelse med Faremo sitt svar tilknyttet krav til embetsed: 
Bredo Morgenstierne skriver i sin ”Lærebok i Den Norske Statsforfatning”, tredje utgave (1926), Bind I, s. 167 flg, følgende om betydningen av kontrasignaturen på eksempelvis bestallinger:”…grundloven har tillagt kontrasignaturen den betydning, at den utgjør en betingelse for gyldigheten av Kongens beslutninger. 
Kontrasignaturens eller medunderskriftens betydning maa da formentlig her være den samme, som hvor et særskilt dokument (bestalling, kgl. proposition o.s.v.) utfærdiges: statsministeren indestaar for optegnelsens eller originaldokumentets overensstemmelse med Kongens beslutning.
Det følger av det forklarte, at kontrasignaturen efter vor fofatning knytter sig til de formelle, ikke til de reelle sider av Kongens beslutning, og særlig – som allerede tidligere berørt – ikke medfører noget andet ansvar for indholdet av Kongens beslutning end det, som alle Kongens raadsmedlemmer har. 
Til beslutningens formelle side hører imidlertid ikke bare, at originaldokumentet stemmer med Kongens virkelige beslutning, men ogsaa at denne beslutning er fattet i de av grundloven foreskrevne former. Det er da vistnok best stemmende med grundlovens mening med kontrasignaturen, at denne ogsaa skal indeholde en bevidnelse herom.
En selvstændig betydning faar dog dette ansvar alene ved de originaldokumenter, som har form av en utfærdigelse (embetsbestallinger o.s.v.). Disse dokumenter bærer nemlig selv intet præg av de former, hvori beslutningen er tilblitt, og den utenforstaaende maa derfor i kontrasignaturen kunne se en betryggelse for, at alt i saa henseende er i orden.”

og videre:
”Kontrasignaturen fremtræder nemlig her fortrinsvis som en bekræftelse paa, at disse faktiske oplysninger er overensstemmende med sandheten.”
Morgenstierne redegjør her for kontrasignaturens betydning; en garanti for gyldigheten av kongens beslutninger; at statsministeren (og kongen) innestår for dokumentets gyldighet; at dokumentet (bestallingen) er blitt til i tråd med grunnlovens regler, hvilket bevitnes med signaturen; samt at signaturen har en vesentlig betydning nettopp for embetsbestallinger.
Den type gale beskikkelser som dommerstanden har utført, er i strid med grl § 21, og er en vesentlig krenkelse av grunnloven. 
I så måte er hele statsrådet forpliktet til å protestere og nedtegne sin mening i protokollen, jf grl § 30, tredje ledd, som lyder:
”Finder noget Medlem af Statsraadet, at Kongens Beslutning er stridende mod Statsformen eller Rigets Love, er det Pligt at gjøre kraftige Forestillinger derimod samt at tilføie sin Mening i Protokollen. Den der ikke saaledes har protesteret, ansees at have været enig med Kongen, og er ansvarlig derfor, saaledes som siden bestemmes, og kan af Storthinget sættes under Tiltale for Rigsretten.”

Jeg lar Frede Castberg i hans ”Norges Statsforfatning I”, tredje utgave (1964), s. 242 flg. si noen ord om konsekvensene av slike konstitusjonelle formfeil:
”Bortsett fra de tilfelle da en vesentlig formfeil beror på en ren inkurie, som kan rettes, må derimot rettsvirkningen av en slik feil være at kongens beslutning blir ugyldig. Da formreglene er gitt til sikring av almene interesser, og ikke bare til beskyttelse av det enkelte, nærmest interesserte rettssubjekt, må ugyldigheten være absolutt, - ikke bare relativ. Det vil si at den kan gjøres gjeldende av alle som har en rettslig interesse av å påberope seg ugyldigheten. Hvis kongen for eksempel har foretatt en embetsutnevnelse eller sanksjonsmeddelelse utenfor statsråd, er beslutningen ugyldig overfor alle og enhver. En lov som er sanksjonert på denne måten, er overhodet ikke kommet gyldig i stand. Og beslutningen kan ikke betraktes som gyldig helt til ugyldigheten blir gjort gjeldende, eller endog til den blir fastslått ved en ny statsakt. Ugyldigheten må anses for å være til stede helt fra først av (ex tunc), ikke først (ex nunc) fra det øyeblikk da den på den ene eller den annen måte blir gjort gjeldende eller blir konstatert.”

Embedsedloven § 3:
”Ved utnevnelse i embete må ed eller forsikring etter Grunnloven § 21 være gitt før embetsbrev blir utferdiget og før vedkommende tiltrer embetet. Dersom ed eller forsikring ikke er gitt innen en frist som departementet fastsetter, faller utnevnelsen bort.”

Grunnloven er fra 16. mai 1814 mens embetsedloven er fra 1981. Som dere kan se, forutsetter lovgiver at det fremdeles skal være et skille, eller for å si det mer presist; at det med nødvendighet skal være et tidsopphold mellom valget av dommeren og utnevnelsen/beskikkelsen. Dette ser vi klart ved at det i både grl § 21 og i embetsedloven § 3 kreves – før utnevnelse, men etter valget – at vedkommende først må avgi ed, og at Kongen i Statsråd følgelig må ha mottatt eden før bestallingen / beskikkelsen / utnevnelsen foretas. 

Mht landets dommere peker alt i retning av at de aller fleste embetsutnevnelser i så måte er ugyldige. 
Dette er bekreftet av lovgiver, hvor det heter i NOU 1999:19 (Domstolene i samfunnet) 7.2 regler for utnevnelse:
”I tillegg til en dommerforsikring som alle dommere skal avgi etter domstolloven § 60, må dommere avlegge den samme embetsed/forsikring etter Grunnloven § 21 som andre embetsmenn. Før eden/forsikringen er avlagt, mottar ikke dommeren det bestallingsbrev som beskikker henne eller ham til tjeneste i embetet. Eden/forsikringen går ut på at man skal tilsi konstitusjonen og Kongen lydighet og troskap, se også kapittel 10.”"


Våre rådende politikere har tatt seg friheter langt over sine lovmessige rettigheter de er gitt som folkevalgte. Grunnloven har de satt til side, og de har endret loven for å skjule sine egne lovbrudd (ref: dommerforsikringssaken). Vi lever i en rettsløs stat, hvor regjeringen og Storting snart har avsatt seg selv, som nærmer seg anarki. En stat som blir styrt av kriminelle, hvor makten disse dager føres ut av landet. Justismord skjer på rekke og rad og folk jaktes og jages i døden.
Professor Frank Aarebrot har nå kommet på banen og sier at vi kan få en legitimitetskrise om denne utviklingen fortsetter og politikere ikke tar tak i den. Man kan saktens undre hvor Aarebrot har vært tidligere med kommentarene sine når han har vært vitne til det som skjer, som svært mange har sett nå gjennom mange år! Man må kunne forvente at en som bærer tittelen "professor" er såpass opplyst at han har visst og vet hva som foregår, når denne påberoper seg å være politisk ekspertkommentator! I den sammenheng skrev en på Facebook; "Når skipet synker er rottene de første som rømmer skuta." Det er ganske mange som har forlatt den politiske eliten det siste året, merk dere det. Men foreldelsesfristen på slik deltakelse er lang.
Fem advokater, som alle har jobbet med menneskerettssaker har de siste årene mistet sine advokatløyver, på grunn av at de har tatt tak i saker som ikke tåler dagens lys for folk. Flere av de jobber nå aktivt for å få regjeringen avsatt av folket med loven i hånd. Vi har en turbulent tid foran oss i det politiske landsskapet i Norge. Folkets representanter skal inn på Stortinget igjen. Landsforræderiet skal stoppes. Befolkningen skal oppleve rettsikkerhet igjen, og være frie mennesker. Ikke slaver av staten, slik disse nå rådende politikere har gjort oss.
Den norske stat har tapt flere saker i den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, den senere tid. Jurist Marius Reikerås har nok en gang klaget den norske staten inn for menneskerettsdomstolen.


Kan det være at denne nasjonaldagen er en av de siste, hvor vi ser vårt røde, hvite og blå flagg med korset i midten vaier i vinden? De folkevalgte politikere som har tatt seg til rette har signert så og si alle direktiver til EU, hvor makten nå sitter der, over vårt land. Det norske folk har snart ingen påvirkning i styringen av eget land. Politikerne vil ha Norge under den FN-styrte orden, New World Order. I denne verdensorden skal alle landegrenser viskes ut, ingen statsreligioner, ingen flagg, ingen nasjonalfølelse. De vil ha oss til å bli ett folk av jorden. Vil da 17. mai, vår nasjonaldag bli byttet ut med "Den internasjonale familiedagen"? Norsk suverenitet som selvstendig, selvberget land vil de ha bort. De vil gjøre Norge avhengig av denne nye verdensorden. Kari og Ola er mer gjeldstynget enn aldri før. Det er mange måter å gjøre folk handlingslammet på. Påføre befolkningen så mye gjelde at de ikke tør opponere er en måte. Folk har for mye å miste om de gjør motstand, der de blir hengt ut i presse og jaktet av sosialistene og disse forrædere i den politiske elite, på tvers av partiene- bilderbergerne.


Denne dag, hyller jeg flagget. De nordmenn som kjemper for landet og det norske folk.
Jeg hyller de som står opp og tar kampen for menneskerettigheter, for Norges selvstendighet. De som våger, uselvisk, - for deg, for meg og våre barn og etterkommere. Du som har dømt slike helter, kan skjemmes på denne dag!



Ønsker alle mine lesere en fin festdag-
og håper det også er øyeblikk av refleksjon på denne dag.

Gratulerer med dagen!





Denne sangen er tilegnet de norske krigsseilerne under 2. Verdenskrig


En vise som er aktuell på denne nasjonaldagen:

1.vers

Når vi seilte fra landet her hjemme,
min Therese meg troskap hun svor.
Og hun sa, aldri skal jeg deg glemme,
du er best utav alt her på jord.
Og hun sa at kun din vil jeg blive, 
det var ingen i verden som meg.
Og hun sa mange brev vil jeg skrive, 
alle sammen skulle sendes til meg.


Ref.
Men det , det har hun glemt,
Ja det, det har hun glemt.
Adressen og navnet hun visste bestemt,
men det, det har hun glemt.
Hun sa: ta det med ro
og lovet å være meg tro.
Kirke og ekteskap, det var bestemt
men det , det har hun glemt.

2. vers.
Under krigen vi seilte på havet
mens kanonene tordnet sin sang.
Og vi kjempet oss frem gjennom kavet
mens bomber og miner de sprang.
Vi har bragt frem bensinen og maten,
vi satte livet på spill alle mann.
Vi har tjent millioner for staten,
det ble sagt at vi reddet vårt land.

Ref.
Men det, det har dem glemt.
Ja det, det har dem glemt.
For Norge vi kjempet vi visste bestemt,
men det, det har dem glemt.
De som livet sitt gav
og i sjøen fant sin grav.
Alle de gutta som havet har gjemt,
dem, dem har dem glemt.



Lørdag 17.01.15 kunne man høre på nyhetene at Norge har kjøpt opp eiendommer i utlandet for 73 milliarder, samtidig som de selger ut skoger i Norge for store summer til utenlandske oppkjøpere. Det samtidig som denne "Stortingsmakten" raner befolkningen med bompenger for å kunne ferdes på folkets egne betalte og bygde veier i landet, finansiert med folkets egne skattepenger. Landsforræderne i Stortinget bør svare for sine handlinger mot land og det norske folk, der de frarøver kommende generasjoner livsarven! Man husker krigsoppgjøret og straff for landssvikere!

"Mennesket er født fritt, og det er overalt i lenker." 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.