Vi kjenner alle "Brustadbua". Våren 1997 fikk butikker med areal større enn 100 kvadrat ikke lov til å ha søndagsåpent. Det var Sylvia Brustad (AP) som fremmet forslaget, derav navnet Brustadbua.
I dag sutrer hun til Dagbladet hvor hun i sin bok skal ha hevdet at hun fremmet forslaget etter press fra LO-leder Hågensen, og at Torbjørn Jagland bar henne til bålet. Hun mener disse butikkene burde blitt oppkalt etter noen av de som den gang presset henne til å fremme forslaget om slik begrensning av butikkdrift i landet. Brustad var barne og familieminister den gangen og hadde ansvaret også for forbrukersaker.
Man må kunne spørre hvilken leder det er som er med i rottedansen, men som ikke vil vedkjenne seg ansvaret.
Det står enhver leder fritt å trekke seg fra sine verv i protest, om det er saker som besluttes som strider fundamentalt mot lederens holdninger og vilje. Men er det slik at makten som ligger i lederskapet er det avgjørende, fremfor innholdet, da har vel lederen havnet på feil plass. Slikt er ikke lederegenskaper!
Hold kjeft, ta ansvar, eller gå! Så enkelt er det.
Det er mange sytkopper etterhvert som har gått slukøret ut av AP, etter først å hylle de som tro sektmedlemmer. Hvorfor tok de ikke oppgjøret mens de var inne i partiet? Hykleriet blant den politiske bermen i AP er grenseløs.
I denne anledning vil jeg anbefale lektyre for den som er samfunnsengasjert, og liker å lese: "Gerhardsens Testamente" av Ørjan N. Karlsson. Som tar for seg trusler og annet som ikke tåler dagens lys i krimromanform, bak maktens lukkede dører i dette landet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.